LYD OG VIDEO

Hør andakten 31/12.

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentetfra Salme 139, 23 - 24.

"Det var akkurat som om dere visste hva vi tenkte!" Våre voksne barn og vi satt og småpratet om pussige ting og tildragelser som skjedde år tilbake, i barnas barndom. De fortalte om hvordan de forsøkte å 'lure' oss. Av og til trodde de at de greide det; andre ganger var det visst ganske umulig.

Og vi satt og husket tilbake. Husket hvordan vi til og med i barnas tenåringsopprør iblant bevisst lot oss 'lure' for å gi dem litt ekstra rom selv om de selv nok syntes rommet var alt for trangt.

Men det var vel helst da de var små at det var enkelt for oss foreldre å kjenne tankene deres, avsløre planene og utfluktene deres. "Det var akkurat som om dere visste hva vi tenkte!"

I voksen alder er tanken på å ha en som hele tiden ser oss over skulderen og bedriver tankelesing, alt annet enn forlokkende. "Han eller hun puster meg hele tiden i nakken!" klager vi iblant og føler at vi selv ikke får puste.

Men selvfølgelig er det en annen side ved dette – det er en annen tanke som vi også skal tenke. Det at noen aldri puster oss i nakken, det at noen aldri er interessert i tankene våre - - er kanskje det verste som tenkes kan i livet.

Det er det som kalles å være ensom. Isolert. Det er kaldt å være ensom. Noen mennesker blir ensomme på grunn av alder. Noen kan bli ensomme på grunn av sykdom og for noen er livet konstant humpete.

Og da er det kanskje ikke så dumt, det som salmisten sier: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Jeg vet ikke om du greier å se for deg at du har en Gud som kjenner ditt hjerte og dine tanker til bunns?

I min barndom sang vi av og til en skrekkelig sang på Søndagsskolen: "Vær forsiktig lille øye hva du ser! For Gud Fader over der, Han ser ned på jorden her! Vær forsiktig lille øye hva du ser!"

Det er ikke slik det er. Guds blikk og Guds tanke er ikke truende eller skremmende. Ikke for noen av oss. Guds tanke er en tanke som frelser. Som tilgir. Som stryker deg med trøst og varme over ryggen. Det er kanskje noe av dette Salmisten er inne på i dagens andaktsord: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.

Hvis du føler at Gud begynner å puste deg i nakken, kan du faktisk selv begynne å puste lettet ut. For da er kampen over. Da kan det hende livet glatter seg litt ut og blir mer levelig. Kanskje Gud puster deg i nakken nå ved overgangen til neste år. Det er ingen trussel. Det er et løfte. Det åpner en framtid og en evighet for deg.