LYD OG VIDEO

Hør andakten 27/12

Hjelp | Mer lyd og video

”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er,” sier Johannes i sitt juleevangelium. Midt i julen blir vi igjen møtt av ord fra Bibelen som forteller oss at vi feirer noe vi slett ikke kan forstå.

Og likevel har denne troen fulgt den kristne kirke fra dens aller første tid, også før man begynte å feire julen som egen høytid. Troen på Gud som ble menneske og var villig til å gå inn i våre kår, har vært grunnlaget for den kristne tro og vil alltid være det. Sann Gud og sant menneske, det er Jesus. Uten at vi er i stand til å forklare hvordan det kan henge sammen.

Og enklere å forstå, blir det ikke når Bibelen forteller oss at Jesus, Guds Sønn er skaperordet som alt er skapt ved og til. Og han var fra begynnelsen, han er det sanne lyset som alltid har vært.

Paulus sier nesten det samme nå han skriver om Jesus at ”han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden”.

Jesus er ikke en skapning skapt som oss andre, men han er den evige Gud som var til før alt annet, og er opphavet til alt som finnes, alt synlig og usynlig. Det gjør den skapte verden annerledes enn Guds evige sønn, men den er ikke skilt fra ham eller fremmed for ham. ”Han var i verden, og verden er blitt til ved ham” sier Johannes og legger til: ”han kom til sitt eget”. Jesus hører til hos oss og vi hos ham. ”Alt er skapt ved ham og til ham.”

Så er det slik at vi feirer noe vi ikke kan forstå. Ja, det er sant og visst og samtidig er det et under som forandrer hele vår tilværelse. For det forteller om en Gud som engasjerer seg for sin skapning. Vi er ikke likegyldige for ham.

Nettopp ved selv å gå inn i sitt skaperverk har Gud vist oss sin grenseløse kjærlighet. Gud kommer med sin forsoning, sin vilje til å oppheve skiller og grenser mellom oss. Ja, faktisk er hele skaperverket, alt Gud har skapt, mål for hans kjærlighet.

Himmel og jord møtes i dette barnet som ble født i Betlehem. Derfor kan Paulus også si at ”det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset.”

Fred, det er julens ord. Forsoning, det å bringe sammen det som var skilt, splittet og ødelagt. Han som alt er skapt ved og til, han er kommet til verden for å forene himmel og jord, Gud og menneske, menneske og menneske og hele verden, alt som er skapt, synlig og usynlig. Det er julens budskap.

Om jeg forstår det? Nei, men jeg tror på en Gud som har elsket verden så høyt at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.