Radioandakten i NRK fredag 21. desember
Ved gravferden til Marie Wexelsen var det ikke gravferdssalmer som ble sunget, men barnas julesang som slutter med verset: ”Jeg holder av vår julekveld og av vår Herre Krist, og at han elsker meg igjen, det vet jeg ganske visst”, sier Per Arne Dahl.
JEG ER SÅ GLAD HVER JULEKVELD?
Sommeren 1958 skrev mor et brev til bestemor Mari fra hjemmet vårt på Gjøvik: ”Vi har det bra, men han Per Arne er helt umulig om kvelden. Han sier: ”Jeg vil itte legge meg før sola går ned på Ringsaker”.
Hundre år tidligere er det juleaften, år 1858 i Gjøviks nabobygd, Toten. Snøfillene daler ned over jordene på Østre Toten, og en ung kvinne ved navn Marie Wexelsen sitter på gården Øvre Sukkestad og skriver en ny julesang.
Hun ser en stjernestrødd himmel og en jente som ser opp mot den store stjerna. ”Og hvis den skinner på min vei”…….hun skriver og skriver til sangen er fullført. Et snaut år senere blir sangen publisert i en liten bok med tittelen ”En julegave for de små”.
Først i boken sto et lite dikt, ”Barnets julesang” og åpningsordene i sangen var nettopp ”Jeg er så glad hver julekveld”.
Hvem i alle dager er glad hver julekveld? Dette må da være oppdiktet idyll som ingen kan leve opp til? Men Marie visste bedre enn å invitere til syntetisk juleglasur. Selv var hun kjent med livets sorger, og ville nettopp skrive en sang som alle barn kunne være med i, uansett hvordan de hadde det.
Derfor er ikke julesangen en gladsang forbeholdt de glade, men en julesang som beskriver julens glede som en gave. ”Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født; da lyste stjernen som en sol, og engler sang så søtt”.
Barnas julesang minner oss på at julen er barnas jul. Det handler om å gi barn oppmerksomhet. Det handler om å se barn, men også om å fortelle barn noe om oss selv.
Eller som den katolske presten Henri Nouwen sa i en preken i kommuniteten Daybreak utenfor Toronto rett før han døde: ”Barna er våre fornemste gjester!” Jesus bekreftet barna. Da Jesus så at disiplene ville vise barna bort, sa han: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke. For Guds rike hører slike til.”
Marie Wexelsen som gav oss barnas julesang døde i Trondheim 1 1911, 79 år gammel. Under begravelsen fulgte mange barn etter kisten og sang. Og det var ikke gravferdssalmer som ble sunget, men barnas julesang som slutter med verset: ”Jeg holder av vår julekveld og av vår Herre Krist, og at han elsker meg igjen, det vet jeg ganske visst”.