LYD OG VIDEO

Hør andakten 19/12

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

DEILIG ER DEN HIMMEL BLÅ?

Denne julesangen er svigermors favoritt. Melodien er skrevet av en helt ukjent nordmann, en pensjonert tollbetjent i København ved navn Jacob Gerhard Meidell, mens teksten er skrevet av en meget kjent dansk salmedikter ved navn Nikolaj Frederik Severin Grundtvig som levde fra 1783- 1872. Gjennom sitt 90 år gamle liv skrev han hele 1493 salmer. I følge salmekjennere er julesangen ”Deilig er den himmel blå” det største under i den danske salmebok.

Grundtvig skrev nemlig denne salmen i en alvorlig psykisk og åndelig krise, to dager før han gikk inn i en langvarig psykose.

Hva hadde skjedd med Grundtvig før dette hendte? Han var prestesønn, begynte å studere teologi, men følte at den kristne tro ble ødelagt av den trangsynte pietismen på den ene siden og den liberale rasjonalismen på den andre siden.

Grundtvig var opptatt av at troen må skape glede og gi mennesket en frihets-opplevelse. Høsten 1810 skjedde det noe viktig med ham. I sammenbruddet fikk han et slags gjennombrudd til tro og prestekall.

På det håndskrevne manuskriptet til ”Deilig er den himmel blå” sto det øverst: ”Herrens navn være lovet og hans ubegripelige kjærlighet priset!” I desember 1810 skrev han hele 19 vers på denne salmen om de tre østerlendske menn Kaspar, Melkior og Baltasar som satset på at stjernen ville lede dem helt frem til Kristus.

Vi har beholdt 7 vers, hvorav det 6. har et helt spesielt poeng. I den originale versjonen skrev Grundtvig i 2. person flertall ”I”- ”Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen, I har og en ledestjerne, og når I den følger gjerne, kommer I til Jesus Krist”.

Først ved slutten av sitt liv, 50 år senere forandret Grundtvig verset til første person flertall, og inkluderte seg selv- ”Stjernen ledet vise menn, til den Herre Kristus hen, vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne, kommer vi til Jesus Krist, kommer vi til Jesus Krist”.

Først ved slutten av sitt liv nådde han frem til stallen og krybben. Men hele livet lengtet han etter å komme frem. Han lot seg ikke knekke av frykten for undergang, men tillot seg å gi rom for troens tvilende overgang.

Dermed er Grundtvig med på å frittstille tusenvis av lyttere som ikke føler seg avklaret i forhold til tro, men som lengter etter noe å holde fast i og som gjerne synger ”Deilig er den himmel blå”, bare de får tid og rom til å la troen og tvilen leve sammen som tvillinger.