Av
Susanne Hætta
Folk i Finnmark har ventet i to år på at den såkalte Finnmarksloven skal vedtas. Loven skal overføre Statens eiendom i fylket til et nytt forvaltningsorgan, Finnmarkseiendommen. Det som mangler er å utrede hvem som eier utmarksområdene, basert på sedvane og bruk gjennom mange år.
Mislikte første utkastet
Dette handler om hvem som skal bestemme i Finnmark. Hvem skal plukke multer her, hvem kan fiske der, hvem skal drive reindrift her, hvem bestemmer om et gruveselskap skal få leite etter mineraler der. I dag er ontrent 98 % Statens eiendom.
For to år siden ble forslaget til Finnmarkslov lagt frem; loven skal gi finnmarkingene forvaltningsrett over fylket. Alt dette har kommet i kjølvannet av samenes lange rettighetskamp .
Både Sametinget og Fylkestinget i Finnmark har mislikt deler av lovforslaget som regjeringen la frem i 2003. I lovens formål heter det at den skal sørge for en forvalting til beste for både «samisk kultur, innbyggerne i fylket og allmennheten for øvrig». Det betyr at allmennheten, i prinsippet alle i hele verden, har rett til å bruke naturressursene i Finnmark.
- Dette punktet må ut av lovteksten, sier Finnmarks fylkesordfører Helga Pedersen.
bare for Finnmarkinger
- Vi mener det er viktig at man ikke gir allmennheten utenfor Finnmark rettigheter til grun og naturressursene i FInnmark, men at andre kan sikres adgang, sier Helga Pedersen.
Justiskomiteen forbereder lovforslaget for Stortinget, som skal vedta det i løpet av våren. Komiteen har nærmet seg Sameting og fylkesting betraktelig, etter at Høyre og Kristelig Folkeparti tidligere ikke har villet anerkjenne samiske rettigheter i Finnmark. Regjeringen har heller ikke ønsket å utrede hvem som har eiendomsrettigheter basert på sedvane og bruk over lang tid, noe Norge må for ikke å bryte internasjonal folkerett.
I Troms er dette allerede slått fast i ett tilfelle; den såkalte Svartskog-dommen i Høyesterett.
Enige om rettighetskommisjon
Nå sier derimot leder i justiskomiteen Trond Helleland fra Høyre at det med Finnmarksloven skal opprettes en kommisjon som skal se på hvem som har rett til å bruke naturressursene i de ulike områdene. Komiteen er også åpen for en særdomstol som skal dømme dersom det blir konflikter.
- Det er mange måter å utrede rettighetsforholdene på, og en særdomstol er en av måtene å gjøre det på, sier Helleland.
Her er han helt på linje med hva Fylkestinget tidligere har påpekt.