Kritisk til Finnmarksloven

Tunge juridiske avveininger ligger på bordet når Sametinget denne uken skal diskutere regjeringens lovforslag om forvaltning av 98 prosent av grunnen i Finnmark.

Fire juridiske vurderinger av lovforslaget skal styrke
argumentasjonen fra Sametinget om at Odd Einar Dørums lovforslag ikke bare er et løftebrudd fra norske myndigheter overfor samene, men også uholdbart i forhold til folkeretten.

Hastverk

Da lovforslaget ble lagt fram 6. april i år, ble det møtt med umiddelbare skarpe reaksjoner fra sametingets ledelse. De reagerte på justisministerens hastverk. De første signalene gikk ut på at loven skulle stortingsbehandles før sommeren.

Oppfordringen fra sametingspresident Sven-Roald Nystø var at Stortinget måtte sende lovforslaget tilbake til regjeringen. Stortinget tar ikke lovforslaget opp til behandling før tidligst til høsten.

– Ved behandlingen i Sametingets plenum ønsker vi å si fra om svakhetene med lovforslaget. Juristene som har vurdert
Finnmarksloven, gir oss rett i at denne loven ikke holder mål, sier visepresident Ragnhild Nystad til NTB.

Hvem eier

Advokat Jostein Sundvor har sett på organisasjonsmessige og driftsmessige forhold i det nye forvaltningsorganet Finnmarkseiendommen. Det er her tre representanter oppnevnt av Sametinget, tre representanter fra Finnmark fylke og en statlig representant uten formell stemmerett skal forvalte det som i dag er statsgrunn i Finnmark.

Sundvor konkluderer blant annet med at det er grunn til å stille spørsmål ved om Finnmarkseiendommen formelt og reelt overtar eiendomsretten til grunneiendommen. Han finner holdepunkt for å hevde at staten er eier (i alle fall den kontrollerende). Sundvor skriver videre at lovforslaget får preg av å være et dårlig håndverk og eller/hastverksarbeid.

Sentralt for oss er det at staten ikke er pliktig til å betale erstatning for ekspropriering av grunn i Finnmark. Dette gjelder både nasjonalparker, forsvarsformål og eventuell mineralutvinning, påpeker Ragnhild Nystad.

Folkerett

Sametingets egne jurister Susan F. Skogvann og Laila Susanne Vars er ikke uventet krystallklare i sine konklusjoner om at lovforslaget bryter med folkeretten. – Vi har hevdet, og fått støtte fra juristene på at Norge som stat vil bryte de forpliktelsene man har i henhold til ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter med dette lovforslaget, sier Ragnhild Nystad.

EØS-spørsmål

Høyesterettsadvokat Erik Keiserud berører ikke folkeretten i sin gjennomgang av loven. Han ser det som en svakhet at lovutkastet verken omtaler eller vurderer forholdet til EØS-lovgivningen. På direkte spørsmål fra Sametinget gir Keiserud sin vurdering av hva som skjer dersom Sametinget nekter å oppnevne medlemmer til Finnmarkseiendommens styre.

Umulig

Problemstillingen er i realiteten om Sametinget i praksis som et lovbestemt folkevalgt organ kan nekte å utøve de oppgaver som blir pålagt organet ved lov, skriver Keiserud. Hans vurdering er at det blir umulig å gjennomføre loven uten Sametingets medvirkning. At andre skal kunne peke ut samiske styremedlemmer, er ifølge Keiserud uforenlig med loven. Konsekvensen av eventuell vegring fra Sametingets side til å medvirke til etableringen av Finnmarkseiendommen ville etter vår mening bli at saken måtte vurderes på ny av regjeringen, konkluderer Keiserud.

(NTB)