I korrekt språkbruk - både bokmål og nynorsk - heter det "ku" i entall, "kyr" i flertall. I mange dialekter brukes imidlertid "kyr" både i entall og flertall - "en kyr", "flere kyr". Årsaken til denne tilsynelatende forvirringen er kasus-bruken i gammel tid. I norrønt het det "ei kyr" i nominativ, mens det i akkusativ og dativ het "ku". Noen dialekter bygger på den gamle nominativ-formen, andre på akkusativ og dativ.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
