Et historisk angrep
Sent lørdag kveld starter Iran et luftangrep.
De sender 300
Ferden vil ta flere timer, og det er ventet at de første missilene og dronene skal treffe Israel rundt kl. 02 lokal tid.
Øyeblikket missilene suser inn i israelsk luftrom og over Jerusalem, er historisk. For på tross av et iskaldt forhold over flere tiår, har Iran aldri gått til direkte angrep på Israel.
– Det er første gang Iran skyter fra iransk territorium inn mot Israel, sier oberstløytnant ved Forsvarets høgskole, Sigbjørn Halsne.
Skyggekrigen
Selv om Iran skjøt opp de aller fleste av våpnene, var de ikke alene. Med i luftangrepet var Irans støttespillere i Irak, Syria og Jemen.
Disse landene har vært involvert i konflikten lenge, forteller Midtøsten-ekspert Jørgen Jensehaugen.
– Iran ser på seg selv som leder for den såkalte motstandsaksen, som består av Iran, Syria, Hizbollah, Houthiene og Hamas. Disse er, ifølge seg selv, i krig mot USA og mot Israel.
Ved å gi våpen og opplæring til militante grupper i regionen i årevis, har Iran bygget opp et sterkere forsvar i nabolandene, forklarer Jensehaugen.
Konflikten mellom Israel og Iran kalles en proxy-krig: Altså at krigen foregår mellom Iran og Israel, men at militære grupper, såkalte proxy-grupper, kjemper på vegne av Iran.
– Det er i disse arenaene at krigen, eller skyggekrigen, har foregått.
Men nå er det endret - Iran selv har gått til angrep.
– Men i direkte konfrontasjon er det ingen tvil om at Israel er en langt større og mektigere aktør. Landet har bedre trente soldater og bedre våpen enn Iran, presiserer Jensehaugen.
Et varslet hevnangrep
En form for angrep mot Israel, signert Iran, var ikke uventet.
Landene har vært fiender i mange tiår. Men med krigen i Gaza har forholdet tilspisset seg. Iran støtter Hamas.
Og 1. april utførte Israel et luftangrep mot Irans konsulat i Syria.
– Et konsulat regnes som en stats territorium. Så det er implisitt et angrep på staten Iran, forklarer Jensehaugen.
Igjen på bakken lå stål- og betongrester fra det som hadde vært Irans konsulat i Damaskus.
16 personer ble drept i angrepet, ifølge eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights. Deriblant to høytstående generaler fra Den iranske Revolusjonsgarden.
Med det varslet Irans øverste leder, Ali Khamenei, at Israel ville bli straffet.
Selv om Iran hverken sa når eller hva slags hevn Israel kunne vente seg, forberedte landet seg på angrep.
Angrepet
Lørdag 13. april er Israel i høy beredskap. Statsminister Benjamin Netanyahu holder en TV-sendt tale for å varsle folket om et mulig angrep fra Iran.
– Våre forsvarssystemer er klare, og vi er forberedt på ethvert scenario, både i forsvar og angrep, sier Netanyahu.
Israels forsvar mot luftangrep består av jagerfly og flere luftvernsystemer, deriblant rakettskjoldet Iron Dome.
Når et luftbåret våpen er på vei mot Israel, fanges det opp av Iron Domes radar. Systemet estimerer hvor missilet vil lande.
Hvis det innkommende våpenet er estimert til å treffe et viktig område, aktiveres rakettskjoldet. Rakettene peiler seg inn og sprenger i nærheten av missilet eller dronen, som blir ødelagt og faller ned.
I TV-talen sier Netanyahu at de har støtte fra blant annet USA, Storbritannia, Frankrike.
På samme tid melder flere israelske medier at et stort antall droner og missiler er på vei mot Israel.
Irans hevnangrep er nå et faktum.
USA, Storbritannia og Jordan holder det de lover og skyter ned flere av dronene og missilene før de når isralesk luftrom.
Like før klokka 02.00 passerer fronten av angrepet Israels grenser.
Flyalarmer uler fra sør til nord.
Israels luftvernsystem «Iron Dome» aktiviseres. Forvarsmissilene strømmer utover nattehimmelen i Jerusalem.
Ifølge amerikansk etterretning varte det totale angrepet rundt fem timer fra de første dronene ble sendt mot Israel, til det hele var over.
Israel og deres allierte stanset 99 prosent av dronene og missilene, ifølge det israelske militærets talsperson, Daniel Hagari.
Fem ballistiske missiler skal ha kommet forbi luftvernet til Israel, sier to offisielle amerikanske kilder til den amerikanske nyhetskanalen CBS.
Utover noen små materielle ødeleggelser, melder Hagari at en syv år gammel jente skal være den eneste som ble skadet i angrepet, da hun ble truffet av splinter sør i Israel.
Her traff våpnene
Ødeleggelser eller andre tegn på angrep
Kilde: New York Times
En felles fiende
– Hvem som vinner og taper på dette er det for tidlig å si noe bastant om, sier historiker og forfatter, Marte Heian-Engdal.
Men om hun må peke på en potensiell vinner, så er det Netanyahu.
– Han var hardt presset, og har med dette fått en mulighet til å re-kalibrere sin posisjon overfor USA og vestlige støttespillere. De var i ferd med å gå tom for tålmodighet med hans krigføring i Gaza.
– Men oppnådde Iran det de ønsket?
– Hvis de ønsket å vise styrke og vilje til større maktbruk, så ja.
Samtidig førte ikke angrepet til noe ordentlig skade, presiserer Jensehaugen.
– Israels seier er nettopp det at rakettskjoldet deres fungerer. Men for å bevare avskrekkingsbalansen, vil de se seg nødt til å svare. Det er en veldig kinkig balansegang. Du må vise at du kan svare, men svarer du for hardt, eskalerer plutselig situasjonen.
En verden i høyspenn
Søndag kveld ble det avholdt et hastemøte i FNs sikkerhetsråd.
– Midtøsten er på vippepunktet. Menneskene i regionen er i en reell fare for å stå i en totalødeleggende, fullskala konflikt. Det er på tide å trappe ned, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres.
Han advarte alle medlemmene i sikkerhetsrådet mot å svare på Irans angrep militært. Dere må ikke forverre sikkerhetssituasjonen, formanet han.
– I mange år har konflikten vært holdt på et lavbluss-nivå, men med utviklingen de siste ukene har begge statene brukt helt andre maktmidler enn de har vært villige til å bruke før, forteller Marte Heian-Engdal.
Våpnene Iran brukte i angrepet
Kilde: Missile Treat CSIS Defense Project/ Militarytoday/New York Times
Hun mener helgens angrep gjør både regionen og verden enda mer ustabil.
– Konflikten mellom Iran og Israel er den potensielt mest ødeleggende for hele regionens stabilitet, og for internasjonal sikkerhet.
Israel har mulighet til å føre krig på to fronter, både i Gaza og med Iran, ifølge Sigbjørn Halsne fra Forsvaret høgskole.
– Det er ikke ideelt. Grunnleggende militært sett unngår man krig på flere fronter hvis man kan.
Hva nå, Israel?
Etter helgens angrep har den internasjonale samtalen dreid seg bort fra Gaza, og over til hele regionen, mener ekspertene.
– Dette gjør at det er en økt risiko for at Gaza havner litt i skyggen av faren for en regional krig, sier Jensehaugen.
– Men hvis Iran skulle påstå at angrepet var i sympati med Gaza, så er det ikke fullt så lett å hevde at det oppnådde noe annet enn å spore samtalene internasjonalt vekk fra Gaza, sier Heian-Engdal.
Jensehaugen mener Israel nå står i spennet mellom om å ikke gjøre noen ting, og heller gjøre et stort poeng ut av at rakettskjoldet fungerer, til det å angripe Iran.
I det spennet er det veldig mange valgmuligheter.
– På den ene enden av skalaen hører Israel på USAs advarsel om å ikke foreta seg noe, og kan slå til i andre arenaer, som for eksempel Libanon, Syria, og Jemen. I den andre enden er det mest ekstreme scenarioet, hvor de slår hardt til i Iran.
Verden holder pusten. Et israelsk svar kan komme snart, ifølge amerikansk etterrretning.