Beck er antakeligvis verdens kuleste geni. Foran en stappfull Idrettsplass skulle han også vise at han er verdens hviteste soulfunker også.
"Shit's about to get real fucked!"
Med denne flosklen entret Beck Hansen og hans åttemannsband scenen, og jada, de fulgte opp denne brautende påstanden med et like så brautende sceneshow. Takket være utrolig kvalitativ besetning og upåklagelig scenenergi ga Beck og hans trofaste mænd Quart-publikummet en utrolig morsom konsert. Bandet har en felles utstråling og scene-giv som er helt sinnsyk - i tillegg er de showmenn så det holder.
James Brown møter "Grease"
Publikumsfrieri manglet ikke på fredagens konsert. "We need more people on stage!" ropte han, og inviterte en ti-femten tilskuere opp på scenen for å danse. Akkompagnert av wahwah-gitarer og blåsere ble det den reneste danseoppvisningen der oppe - og assosiasjonene til syttitallets blaxploitationfilmer åpenbarte seg. Etter en timinutters
danseoppvisning slo bandet over til "Mixed bizness" - og funken satte for alvor inn også blant Idrettsplassens mange tusen øldrikkere.
James Brown møter "Grease".
Låtutvelgelsen
Denne opplevelsen skulle dessverre vare kortere enn man kunne håpe på. Det var nok noe å utsette på de låtene Beck valgte å spille for oss denne kvelden. Det er desidert de mer funky og/eller rockete låtene hans som funker best live, og han burde kanskje spille flere av de låtene istedet for å prioritere ballader som "Nobody's fault but my own" midt inne i et ellers fartsfylt sett. Blant annet spilte han ikke "Sexxlaws" eller "Tropicalia".
Fikk klassikere
Men publikum fikk likevel servert klassikere som "Devil's haircut", "Where it's at", "Nicotine & gravy" og "Loser" - sistnevne riktignok i en noe ufokusert versjon.
Totalopplevelsen
...var allikevel svært bra. Sceneshow, fremførelse og stemningen var fantastisk, og Beck beviser gjennom hele showet at han er det diametralt motsatte av blasert og utakknemlig.
Men han KUNNE ha spilt lenger og flere av hans store låter, og det er dét som trekker ned denne konserten fra toppkarakter.
Av Jørgen Hegstad
Foto: Pia Grasli og Marie Cecilie Bakken
Lenker
