Vokalist Thomas Öberg gjør noe stort ut av hva som kunne blitt gjennomsnittlig. Dermed holder Bob Hund med sin brede appell fortsatt teten blant nordiske live-band.
Allerede i åpningsnummeret slo Bob Hund fast at "Nu ska vi dansa efter min pipa". Og det er hva bandet vanligvis gjør - får publikum til å danse etter sin pipe. Bob Hund svikter aldri.
Sprukken stemme
Eller gjør de? Man kunne begynne å lure da vokalist Thomas introduserte bandet: Stemmen var hes og sprukken og hørtes absolutt ikke ut som den skulle holde en hel konsert. Det gjorde den heldigvis. Kanskje det bare var rust i maskineriet? I såfall fungerte publikum på Idrettsplassen med sin taktfaste klapping og allsang som en effektiv rustfjerner.
Gammelt og nytt
Under den siste store konserten til Bob i Norge, på Rockefeller i mai, var det flere som mente at de spilte for mange låter fra det da nye albumet "Stenåldern kan börja". Denne gangen sørget de for en rikelig andel gamle sanger. Dessuten lot folk til å ha rukket å bli godt kjent med de nyeste.
Hyperaktivt.
Hyperaktive Öberg
Vi har vel sett samspillet innad i bandet bedre. Gitarist Conny Nimmersjö og bassisten Mats Hellquist virket slitne og har nok vært mer tilstedeværende ved tidligere anledninger enn de var i kveld. Men så lenge Öberg har energioverskudd på grensen til hyperaktivitet, synes det ikke så godt. Showmannen og frontfiguren spreller og svinger mikrofonen, faller med hensikt og utfører akrobatiske C-momenter med stor underholdningsverdi.
Fullblods
Dette, sammen med et bunnsolid låtmateriale, gjør at Bob Hund presterer å gjøre en meget bra konsert på noe som kan virke som en gjennomsnittlig dag. Slikt klarer bare et fullblods live-band.
Lenker
