|
|
|
UPUNKT*
|
Håkan och den vackra publiken! |
|
Med god hjelp fra publikum leverte Håkan Hellström en uforglemmelig perle av en konsert i Hallen onsdag kveld.
Håkan, ja. For en fyr. I tillegg til at han er en låtskriver i et absolutt toppsjikte, har han også andre egenskaper som virkelig hever ham opp fra den allmene artisthop. Spesielt gjelder dette hans naivitet; både tekstmessig, og - som det skulle vise seg onsdag natt i Hallen i Kristiansand - konsertmessig. Og kanskje den viktigste egenskapen av de alle: han har en sjarme som gir ham en dedikert tilskuerskare. Dette siste skulle etter hvert bli en viktig del av denne konsertopplevelsen...
KomprimertHan leverer en knapp men eksepsjonelt intens konsert, den godeste Håkan. Han er også heldig som er hjulpet frem av et usedvanlig dynamisk og velvillig band som både korer og tar over ledevokalen her og der. Vi får servert den ene superbt fremførte låten etter den andre; fra den svingende "En vän med en bil" til The Plan-coverlåten "Dimmiga dagar". Alle låtene er stilsikkert og ekstremt entusiastisk fremført. Men prikken over i-en var neppe planlagt..
StrømbruddFor dernest gikk strømmen. I den siste låten "Vi två, 17 år"; ingen på scenen har lyd i mikrofonen. Planlagt? Neppe. Det er da publikum kommer inn.
Sjelden kan en svensk debutant oppleve et så fantastisk publikum som det Håkan Hellström fikk i Hallen. Som en annen Egil Monn-Iversen står han på scenen, henfalt til dirigent og tilskuer, mens publikum synger seg entusiastisk gjennom hele låten. Det hele kulminerer i et stort musikalsk virvar av hundrevis av korstemmer, kakofoniske trompeter og trommeøs, mens man på sidelinjen bare ordknapt kan konstatere at dette VIRKELIG er en konsertopplevelse av de sjeldne. Jeg tror at Håkan var like overrasket som tilhørerne over denne spontane "redningen" av låten, men han taklet det bra der han til slutt overtok som (ekstremt teatralsk) trompetspiller.
Hatten av!Strømstansen førte iallefall til at konserten ble noe mer enn bare en vanlig, enveiskommuniserende opplevelse. Det ble et ytterst sjarmerende samspill mellom artist og publikum, og resultatet ble at alle kunne forlate Hallen mye mer smilende enn da de kom; dette var en gledesbringer av en konsert. Derfor: hatten av for Håkan, hatten av for publikum!
Kvelden ble til langt på natt i hallen, men for de som var der ble dette en konsertopplevelse av de aller, aller mest minnesverdige.
Jørgen Hegstad, upunkt@nrk.no
Publisert 05.07.2001 14:14 - Oppdatert 05.07.2001 15:00 |
|
|
|
|
|
|
Quart torsdag
