Supervixen er et rockband. Tøft. Tungt. Gitarraspende. Hardtslående i kompromissløs-skolen. Med nok humor til at dette blir steinbra live.
Pusher norsk rock
Russ Meyer omtaler sin Supervixen som "voluptuous, pure, good, totally giving, self-sacrificing". I filmen er Supervixen den gode, mens Superangel er ond og vakker.
Bandet kan godt sies å ha noe av den samme feelingen over seg som en Russ Meyer-film, selv om de må bli enda drøyere og tightere før de kan måle seg med kultfilmmakerens rå og eksplisitte filmer om damer som slår hardt, sparker høyt og kjører fort. Men det er bra for så bra liveband å ha noe å strekke seg etter. Supervixen har potensiale i seg til å være med å pushe norsk rock tilbake til gamle høyder. Det er faen så bra.
Pågående og steinbra
Supervixen har ikke holdt på mer enn et drøyt års tid, men rakk allerede i fjor å markere seg som liveband i Zoom-sammenheng hvor de spilte seg til finalen i Oslo. Nå har de blitt håndplukket til å stå på by:Larm-menyen, som rundt 100 av 750 håpefulle. Besetningen er fra Namsos, Hitra, Klæbu og Stord. Stina Moltu var pågående, dynamisk og sjarmerende vokalist. Synnøve Engevik slo drithardt og steinbra. Veronica Skikstein og Jannike Kaasbøll på bass og gitar holdt koken oppe, helt klart.
Satte stemningen for natta
Supervixen spilte på Vaskeriet, Kristiansands definitive konsertsted. Som andre band ut den kvelden fikk de ikke spille for like mange som Camaros og Surferosa litt seinere. Men det var godt med folk og Supervixen kjørte i gang den gode stemningen som de påfølgende banda fikk surfe på.
Av Morten Skogly og Nina Nordbø, NRK Upunkt