OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Nytt toppbanner

Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn > Flerkulturelt

Oppdatert 13.06.2002 13:16

SAMFUNN
 

Frihetskjemper? – Var ikke modig nok

Publisert 21.02.2001 10:15

Julian Kramer er spesialrådgiver i Redd Barna. Akkurat nå er han i India. I august kom han hjem etter flere år i Nepal. Før det var han tre år i Bangladesh. Men opprinnelig er han sørafrikaner med foreldre fra Litauen.

Jeg tror ikke Julian Kramer liker å sette merkelapper på seg sjøl - han ser ikke sånn ut - i alle fall ikke hvis merkelappene har et snev av patos. Verdensborger og kosmopolitt er ytterst på tungespissen min, men kommer heldigvis ikke lenger. Min smule intuisjon sier meg at han håper på annet enn klisjeer fra en journalist. Men hvilke ord skal en bruke om en mann som med selvfølge drar fram og tilbake til USA for å forberede konferanser om barns situasjon og som i årevis dukker ned i fremmede folks nød og mylder – og forblir der.

Pendle mellom identiteter

Det liker Julian Kramer å gjøre og mener samtidig at akkurat det burde vi nordmenn lære av. Og han fornærmes ikke av å bli kalt innvandrer – selv om han for lengst er norsk statsborger, med norsk samboer nummer to og med to norske barn. En gang skulle jeg være med i en offentlig komite, smiler Kramer underfundig. Men så ble det trøbbel. For innvandrerne i komiteen så på meg som nordmann og nordmennene så på meg som innvandrer.

Julian Kramer
I Sør – Afrika var slikt greiere, der likte de jo så godt å kategorisere folk. Så der var jeg ganske enkelt hvit, jødisk , engelsktalende student og sørafrikaner og så pendlet jeg litt som jeg ville mellom disse identitetene. Her i Norge er du liksom innvandrer eller ikke – dermed basta, selv om det finnes en mengde innvandrere som er mye mer lik norske enn de er lik andre innvandrere. Slikt trenger selvfølgelig ikke å være så farlig. Men når goder fordeles i forhold til om du er det ene eller andre og når rasismeparagrafen i lovverket aldri blir brukt mot rasisme –da er slikt farlig.

Jøden som fornektet Gud

Julian Kramers far kommer fra Litauen. Men derfra jaget jødehatet ham , så han dro til Sør – Afrika for å kunne sende penger hjem. Det gjorde han i noen år – inntil nazistene gasset i hjel foreldrene og det ikke lenger var noen å sende penger til. Fortsatt er begge Julian Kramers foreldre ortodokse jøder. Det er ikke Julian Kramer selv. Som 14 – åring bestemte han seg for ikke lenger å tro på Gud. 3 år senere trodde han heller ikke på landet sitt.

De tre svarte vennene

Første gang Julian Kramer var på tomannshånd med svarte , var da han som student reiste sammen med 4 medstudenter for å delta i et byggeprosjekt i Swasiland. De svarte fortalte den gang de samme historiene om tortur og forfølgelse som Sannhetskommisjonen avslørte mange år senere. Og jeg visste jo at det var sant, sier han . Alle som ville vite , kunne få vite. Men foreldrene mine ville ikke vite. Det skapte vansker . Og så hadde jeg ikke mot til å bli frihetskjemper. Så jeg har aldri fått annet i hodet enn egg – for det fikk vi som studerte ved de liberale universitetene ofte når vi protesterte mot urett. Men jeg hadde altså ikke mot til å ta skrittet fullt ut. Og da var det godt å ta med norsk kone og dra til Norge. Og her er han altså blitt sosialantropolog , han har forsket, han har arbeidet i UDI, i Norad og de siste 11 årene i Redd Barna.

Livet og prinsippene

Verken mor eller far likte jo at jeg giftet meg med en ikke – jødisk pike. Og så var vi jo til overmål samboere i flere år. Det satte spesielt min mor i knipe .For samboerskapet likte hun altså ikke. Men insisterte hun på at vi giftet oss , ble jeg jo gift med en ikke – jøde. Det var en floke det var vanskelig å komme ut av . Til slutt kom far og ganske enkelt ville vite hvor alvorlig dette var. For jødisk eller ikke – jødisk, han ville ikke miste kontakt med sønnen sin og senere mulige barnebarn på grunn av et prinsipp. Det synes jeg var flott. I dag har barna mine god kontakt med dem og vet at noen regler gjelder hos mormor og morfar og noen hos farmor og farfar.

Forandringene over natta.

I dag har faren min forretning sammen med en svart venn. I gamle dager ville ikke det bare ha vært umulig på grunn av raselovene. Faren min ville heller aldri kunne tenkt seg det. Svart venn og likestilt – han? Nei!! I dag er det helt naturlig . Vennen kommer på besøk og til forretningssamtaler hver morgen. Og så lager min mor mat til dem begge. Legg merke til dette – for det er viktig. Legg forholdene og strukturene til rette for at folk og kulturer kan leve sammen . Og det vil skje!! Dagliglivet forandrer seg – i Sør – Afrika har slikt forandret seg over natta. Det gjør meg tross alt til optimist.



Av Jan Birger Arentz
Sånn er livet 21. februar 2001



Flerkulturelt - Sånn er livet
Flerkoneri beskytter barnløse (25.04.2001)
Norske sigøynere uten utdanning (14.03.2001)
Når tv-kameraene forsvinner  (12.03.2001)
HELSE-NORGE: Kaos uten innvandrere (10.01.2001)
Da Rashida Khan ble til Ida Bukholm (13.12.2000)


 
 
SØK

Migranytt
Banner Migrapolis 140
banner arve beheim karlsen-saka 140
10 SISTE FLERKULTURELT
13.06.2002 13:16
"Skikk og bruk"
11.06.2002 12:11
Makt og flerkultur
05.06.2002 13:15
Kjønnsroller
28.05.2002 11:29
Her eller der
13.03.2002 14:33
Fra Cuba til Mekka
01.08.2001 11:11
Rømte fra tvangsgifte
26.05.2001 02:18
Tulipanpris til Shabana

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   21.12.2008 12:11