OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
![]() | ![]() |
Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn > Flerkulturelt | Oppdatert 13.06.2002 13:16 |
| Knytter tepper uten knuter Publisert 13.07.2001 10:42 - Oppdatert 13.07.2001 10:43
- På samme måte som en indisk teppevever klarer å skape harmoniske tepper ved hjelp av mange tråder.
-Jeg ser på min egen bakgrunn på samme måte,sier forfatter og konsulent Loveleen Kumar i Kristiansand. –Den ene tråden i mitt teppe er min indiske bakgrunn og kultur. Den andre tråden er alt det norske jeg har fått siden jeg kom hit som fire-åring. Nordmenn stiller opp for familie i kriseI hennes nye bok, Djulaha, som betyr teppevever, kommer Loveleen med utfordringer til nordmenn så vel som til innvandrere.-En ting som forundrer meg, er hvordan mange nordmenn som ønsker å være forståelsesfulle overfor innvandrere rakker ned på sin egen kultur. Et eksempel er hvordan de beskriver nordmenn som ensomme og uten nettverk. Og det er sant at i de asiatiske vi-kulturene er storfamilien og familien mye viktigere for den enkelte enn i de vestlige jeg-kulturene. Familien har alltid første prioritet, faktisk. Og den enkelte har derfor et stort nettverk.
Ikke bare det, hun fortsetter: Omvendt er det faktisk i den individualistiske jeg-kulturen i Norge. Hvis et familiemedlem er i krise, DA stiller faktisk storfamilien opp. Selv om man er dårlig til å bry seg ellers. Men det er da minst like viktig å få hjelp når man har problemer som når dagene er gode, sier Loveleen Kumar. Opprør kan bety integreringDet en innvandrerfamilie mener med opprør kan for det norske samfunnet bety integrering. Særlig ser vi dette for jentene, sier Kumar, som ved siden av å være forfatter også er konsulent og veileder. Blant annet for barnevernet. Her møter hun unge jenter med utenlandsk bakgrunn som har lært på norsk skole å være selvstendige. Så gjør de opprør, sett med familiens øyne.![]() BindestreksidentitetBoka Djulaha kommer ut i august, og er blant annet en lærebok for skolefolk, politifolk, barnevernsarbeidere og andre som kommer i kontakt med innvandrere. I boka beskriver Loveleen hvordan barn av to kulturer kan utvikle en identitet på tre forskjellige måter.–Noen forsøker å beholde en ”ren”identitet. Man er absolutt norsk, absolutt pakistansk eller absolutt indisk i generasjon etter generasjon . Det vil egentlig si å lukke seg inne i sitt eget og ikke åpne seg for andre. Loveleen Kumar ser en bindestreksidentitet som mer fruktbart: Da er man en både-og. Og man henter det som man selv synes er riktig fra de to kulturer. Så må man selv streve for å oppnå en indre integrering, og deretter treffe egne valg ut fra sin egen identitet. Dette er krevende, men kan gi store muligheter. En tredje vei er i følge Kumar en kreolsk identitet: Man er verken-eller. Gjør litt av hvert. For eksempel er man muslim, men drikker alkohol og spiser svinekjøtt. Lise Borchgrevink Sånn er Livet, NRK P2, fredag 13. juli 2001 |
13.06.2002 13:16 "Skikk og bruk" 11.06.2002 12:11 Makt og flerkultur 05.06.2002 13:15 Kjønnsroller 28.05.2002 11:29 Her eller der 02.04.2002 13:11 På barrikadene mot omskjæring av kvinner 13.03.2002 14:33 Fra Cuba til Mekka 12.12.2001 10:16 Hans Christian + Konstantinos = sant! 01.08.2001 11:11 Rømte fra tvangsgifte 13.07.2001 10:42 Knytter tepper uten knuter 26.05.2001 02:18 Tulipanpris til Shabana |
Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 03.01.2009 06:20 |