OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Nytt toppbanner

Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn > Flerkulturelt

Oppdatert 13.06.2002 13:16

SAMFUNN
 

Knytter tepper uten knuter

Publisert 13.07.2001 10:42 - Oppdatert 13.07.2001 10:43

-Jeg skulle ønske vi kunne lære oss å lage et samfunn der vi knyttet bånd mellom de ulike kulturene uten at det blir knuter, sier norsk-indiske Loveleen Kumar.
- På samme måte som en indisk teppevever klarer å skape harmoniske tepper ved hjelp av mange tråder.


Hvis det er en dyktig teppevever kan ingen se hvor den ene tråden slutter og den andre begynner. Han klarer å veve tepper uten synlige knuter.


-Jeg ser på min egen bakgrunn på samme måte,sier forfatter og konsulent Loveleen Kumar i Kristiansand.
–Den ene tråden i mitt teppe er min indiske bakgrunn og kultur. Den andre tråden er alt det norske jeg har fått siden jeg kom hit som fire-åring.


Nordmenn stiller opp for familie i krise

I hennes nye bok, Djulaha, som betyr teppevever, kommer Loveleen med utfordringer til nordmenn så vel som til innvandrere.

-En ting som forundrer meg, er hvordan mange nordmenn som ønsker å være forståelsesfulle overfor innvandrere rakker ned på sin egen kultur. Et eksempel er hvordan de beskriver nordmenn som ensomme og uten nettverk. Og det er sant at i de asiatiske vi-kulturene er storfamilien og familien mye viktigere for den enkelte enn i de vestlige jeg-kulturene. Familien har alltid første prioritet, faktisk. Og den enkelte har derfor et stort nettverk.

Men den dagen en ung norsk-pakistansk eller norsk-indisk jente gjør opprør, da bryter familien alle bånd til henne. Da blir hun stående alene, selv om det er i krise man virkelig kunne ha trengt hjelp, sier Loveleen Kumar.

Ikke bare det, hun fortsetter: Omvendt er det faktisk i den individualistiske jeg-kulturen i Norge. Hvis et familiemedlem er i krise, DA stiller faktisk storfamilien opp. Selv om man er dårlig til å bry seg ellers. Men det er da minst like viktig å få hjelp når man har problemer som når dagene er gode, sier Loveleen Kumar.

Opprør kan bety integrering

Det en innvandrerfamilie mener med opprør kan for det norske samfunnet bety integrering. Særlig ser vi dette for jentene, sier Kumar, som ved siden av å være forfatter også er konsulent og veileder. Blant annet for barnevernet. Her møter hun unge jenter med utenlandsk bakgrunn som har lært på norsk skole å være selvstendige. Så gjør de opprør, sett med familiens øyne.

-Det kan være små ting, som at en muslimsk jente vil ta av seg sjalet eller ikke vil gifte seg med den familien har utpekt. Små ting sett med norske øyne. Men siden hun er opplært til å ta hensyn til familien først og fremst, betyr slik oppførsel opprør hjemme. Derfor trenger disse unge jentene hjelp og veiledning til å finne sin egen identitet og treffe sine egne valg. Noen må leie dem inn i det norske samfunnet. Det er et stort dilemma for disse unge jentene, og også mange gutter, at det som er et moralsk riktig valg på skolen er umoralsk hjemme og omvendt, sier Loveleen Kumar.

Bindestreksidentitet

Boka Djulaha kommer ut i august, og er blant annet en lærebok for skolefolk, politifolk, barnevernsarbeidere og andre som kommer i kontakt med innvandrere. I boka beskriver Loveleen hvordan barn av to kulturer kan utvikle en identitet på tre forskjellige måter.

–Noen forsøker å beholde en ”ren”identitet. Man er absolutt norsk, absolutt pakistansk eller absolutt indisk i generasjon etter generasjon . Det vil egentlig si å lukke seg inne i sitt eget og ikke åpne seg for andre.

Loveleen Kumar ser en bindestreksidentitet som mer fruktbart: Da er man en både-og. Og man henter det som man selv synes er riktig fra de to kulturer. Så må man selv streve for å oppnå en indre integrering, og deretter treffe egne valg ut fra sin egen identitet. Dette er krevende, men kan gi store muligheter. En tredje vei er i følge Kumar en kreolsk identitet: Man er verken-eller. Gjør litt av hvert. For eksempel er man muslim, men drikker alkohol og spiser svinekjøtt.



Lise Borchgrevink
Sånn er Livet, NRK P2, fredag 13. juli 2001


 
 
SØK

Migranytt
Banner Migrapolis 140
banner arve beheim karlsen-saka 140
10 SISTE FLERKULTURELT
13.06.2002 13:16
"Skikk og bruk"
11.06.2002 12:11
Makt og flerkultur
05.06.2002 13:15
Kjønnsroller
28.05.2002 11:29
Her eller der
13.03.2002 14:33
Fra Cuba til Mekka
01.08.2001 11:11
Rømte fra tvangsgifte
26.05.2001 02:18
Tulipanpris til Shabana

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   03.01.2009 06:20