OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Nytt toppbanner

Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn > Flerkulturelt

Oppdatert 13.06.2002 13:16

SAMFUNN
 

HELSE-NORGE: Kaos uten innvandrere

Publisert 10.01.2001 08:37

Tallet på utenlandske leger i Norge er femdoblet på 8 år. Sykehusdirektør er sikker: flytter utlendingene, må vi flytte med.Karen Bjøro( bildet) er sjefsykepleier ved Ullevål sykehus i Oslo. Hun har nettopp vært i Baltikum for å undersøke mulighetene for at Norge kan stå for sykepleierutdanningen der.

Men det blir dyrt , minst kr. 75 000 pr. år pr. utdannet sykepleier. Uansett - noe må vi gjøre, for svenskene og danskene er på vei hjem.

Heldige: nær Russland


Det merker de også ved Kirkenes sykehus.
- Men her har vi jo heldigvis både leger og sykepleiere fra mange andre land, sier direktør Hilde Gade. - Blant annet er vi heldige som ligger såpass nær Russland. Tjue prosent av helsepersonellet ved sykehuset kommer fra andre land enn Norge. Og erfaringene er meget gode. Vi i Finnmark er nok kanskje mer vant til flerkulturell flerfoldighet enn dere lenger sør, sier sykehusdirektøren. - Men flytter de, bør vi kanskje flytte etter, legger hun til med et lite smil i røsten. - Vi er helt avhengige.

Den voksende avhengigheten

Ved siste årsskifte var det 15 942 leger i Norge. 15,4 prosent, eller 2452, var utenlandske statsborgere viser tall Sånn er Livet har fått fra Den norske legeforening. Det er en femdobling fra 1993, da tre prosent av legene her i landet var utlendinger. For øyeblikket er det flest svensker her, i alt 691. Det er 497 tyske, 324 danske og 130 islandske. Og går vi lenger ned på lista, finner vi for eksempel 38 fra Irak, 32 fra Russland, 24 fra Iran, 15 fra Pakistan, 5 fra Kroatia, 4 fra Ghana og 3 fra Afganistan. Til sammen kommer de fra 79 land.

Vondt i halsen av norsk

Nils Kolstrup er dansk og kom hit i 1985, fordi det da var for mange leger i Danmark. Og en mandag – han husker fortsatt dagen – bestemte han seg. Fra da av ville han snakke norsk. For pasientene klaget. Og Nils Kolstrup fikk vondt i halsen. For du vet, sier han - og jeg vet det ikke, men får det forklart - norsk snakkes lenger frammme i munnen enn dansk. Så jeg måtte altså flytte språket mitt framover. Det ble anstrengende, men det måtte til. Pasientene forsto meg, men jeg var stiv i halsen i tre måneder.

Kaos i kommunene

I dag er Nils Kolstrup første- amanuensis ved Universitetet i Tromsø . Samtidig er han praktiserende lege. Blant annet var han lege på Karlsøy i Troms i sju år.
- Og de likte det ikke da jeg dro, sier Kolstrup. - For noe så stabilt som meg hadde de jo ikke hatt på det de husket. Har han noen råd til helse–Norge? - Ja, svarer Nils Kolstrup,kommunene må ta vare på de legene de har og ikke tro at de vil bli uansett. Slik det er nå, får nyankomne vikarer ofte mye bedre betaling enn legene som er der fra før. Kanskje føler kommunene seg pressset til det av frykt for ikke å få leger i det hele tatt. Men på lengre sikt er det dumt og det forsurer forholdene. De gamle legene må jo uansett fore de nye med råd og kunnskap, og da er det absolutt ikke populært at det er disse nye og uerfarne som tjener pengene. Om han blir sjøl?
- Jeg er egentlig odelsgutt og vet ikke riktig, svarer førsteamanuensen.

Ikke skyv vanskene under teppet.

Øyvind Mørk er institusjonssjef på Østerås bo– og behandlingssenter i Bærum. Han er veldig glad for de utlendingene han har, og han er som mange andre avhengig av dem. For tida er 58 prosent av sykepleierstillingene og 64 prosent av hjelpepleierstillingene ledige. Da blir han godt hjulpet av de 12 pleierne og hjelpepleierne som kommer fra Filipinene, Polen, Sri lanka, Finland og 5 andre land. Men OBS: Språkvanskene er ikke ubetydelige, beståtte prøver til tross. Mange leger kvier seg blant annet for å diskutere sykdomssymptomer med det utenlandske personalet. Og da blir det tungvint. Men som personer er de flotte, og vi må bare jobbe trofast og traust med de vanskelighetene vi har. For noe alternativ finnes ikke. Vi får knapt tak i norske, og svenskene og danskene er på vei hjem. Nå ryktes det at det også er færre pleiere å få fra Finland. Så nå håper Mørk på tyskerne, og er forberedt på å lete enda lenger borte.


Av Jan Birger Arentz
Sånn er Livet, NRK P2, 10. januar 2000



Flerkulturelt - Sånn er livet
Flerkoneri beskytter barnløse (25.04.2001)
Norske sigøynere uten utdanning (14.03.2001)
Når tv-kameraene forsvinner  (12.03.2001)
Frihetskjemper? – Var ikke modig nok (21.02.2001)
Da Rashida Khan ble til Ida Bukholm (13.12.2000)


 
 
SØK

Migranytt
Banner Migrapolis 140
banner arve beheim karlsen-saka 140
10 SISTE FLERKULTURELT
13.06.2002 13:16
"Skikk og bruk"
11.06.2002 12:11
Makt og flerkultur
05.06.2002 13:15
Kjønnsroller
28.05.2002 11:29
Her eller der
13.03.2002 14:33
Fra Cuba til Mekka
01.08.2001 11:11
Rømte fra tvangsgifte
26.05.2001 02:18
Tulipanpris til Shabana

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   21.12.2008 12:11