Ordfront har invitert norske forfattere til å fortelle hvorfor de elsker Haruki Murakamis bøker, mens de gjør alminnelige og Murakami-typiske ting. Vi har besøkt romanforfatter og lyriker Nils Øyvind Haagensen hjemme, mens han går løs på oppvasken. Hovedpersonene i Murakamis bøker driver nemlig mye med husarbeid.
Den vanlige mannen
 |
| Nils-Øyvind Haagensen |
- Murakamis helt er den hardkokte detektiv strippet for hatt og frakk, og ikledd dagligdress og oppvaskhansker, forklarer Haagensen. Han er en streit mann, men har alltid replikken på lur, og lar seg sjelden skiple. Fortellingen starter gjerne med et krimmysterium - noen som forsvinner eller dør - men forklaringen er aldri krim-aktig, men poetisk eller metafysisk.
Å akseptere sin skjebne med verdighet
 |
| En høylitterær frosk er en av karakterene i "Etter skjelvet" |
- I novellen "Superfrosk redder Tokyo" fra samlingen "Etter skjelvet", ber Frosk hovedpersonen Katagiri om å hjelpe ham å redde Tokyo fra den onde Makken som vil lage jordskjelv. Denne helt vanlige mannen aksepterer at han må stille opp, selv om han ikke er noe lysten på det. Murakamis helter er streite menn som ikke vet at de besitter noble egenskaper, med derfor blir de enda mer edle. Deres livsholdning er beundringsverdig, mener Haagensen.
På leit
 |
| Jens M. Johansson |
- Murakamis helter drar ofte ut av byen, på leting etter noe, sier debutant Jens M. Johansson, på T-banen sammen med Ordfront.
- Men de blir gjerne avsporet underveis, og glemmer det de skulle lete etter. Denne letingen er uttrykk for en lengsel, selv om hovedpersonene ikke alltid vet hva de lengter etter.
Hovedpersonen i "Trekkoppfuglen" sitter mye av tiden nede i en mørk brønn, etter at både katten og kona har folatt ham.
- Hovedpersonen i Murakamis bøker blir ofte forstyrret av en bifigur som forteller noe helt avsindig, og setter i gang en prosess hos hovedpersonen, som for eksempel å sette seg i en brønn. Men det fører likevel til noe positivt til slutt, for han finner gjerne en viss mening med det hele. Murakamis helter finner riktignok aldri den store lykken, men små biter av lykke. Det gir en viss trøst til oss som ligger våkne om natten og grubler, sier Johansson.
En film noir-verden
 |
| Telefonen er en gjennomgående rekvisitt i Murakamis fortellinger - men aldri mobil |
På tross av at fortellingene foregår i en høyteknologisk konsumkultur, er mobiltelefonen merkelig fraværende i Murakamis litterære verden.
- Det er vel fordi estetikken er lånt fra en amerikansk film noir-verden, sier forfatter Frode Grytten til Ordfront, på en fasttelefonlinje. Det er noe gammeldags femtitallsaktig over Murakamis bøker, på tross av at de foregår i vår samtid.
 |
| Frode Grytten |
Grytten har lest alt som er utgitt av Murakami på norsk og engelsk, men blir aldri lei. Han mener den japanske forfatteren har en stor spennvidde i genre, men at prosjektet i hovedsak er likt i alle bøkene.
- Murakamis personer søker mening i en moderne verden, der man kjenner en sult, selv når man er mett. Det handler om å finne en frihet og en mening i en materialistisk verden.
Grytten synes ikke det er vanskelig å kjenne seg igjen i de surrealistiske universene til Murakami.
- Min holdning er at mye i livene våre er mer surrealistisk enn vi tror. Ser du på folk i Japan som tar T-banen i tre timer hver vei til jobb hver dag, sammenpresset så de ikke kan lese en bok engang, virker dette ganske surrealistisk. Men det oppfattes som helt vanlig der.
Mennesket etter katastrofen
Murakami har også skrevet ikke-fiksjon: Boken "Underground", der han har intervjuet både ofrene og terroristene bak tåregassangrepet på T-banen i Tokyo. Grytten mener denne føyer seg naturlig inn i Murakamis litterære verden.
- Jeg tror Murakami selv ble ganske overrasket da han intervjuet disse menneskene som han kanskje har følt en viss forakt for - nettopp disse folkene som jobber hele tiden og tar T-banen i timesvis. Blant disse menneskene fant han like skrudde historier som i sine egne romaner. Om de har opplevd en katastrofe eller at kjæresten forlater dem: Felles for Murakamis bøker er at de handler om mennesket som har forstått at det er sårbart.
Siss Vik
Ordfront, NRK P2
13. oktober 2002
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon