Av:
Ann Jones
Utslipp fra industri i Storbritannia og kontinentet ble fraktet via luften, og falt som sur nedbør over blant annet skog og innsjøer i Norge. Nå gjaldt det for norske myndigheter å skaffe seg gode argumenter for å presse europeisk industri til å redusere utslippene.
Det gale standpunktet
Norske medier var fulle av oppslag om syke og døde trær, både her i landet og ellers i Europa. Det var en allmen oppfatning at luftforurensningen fra kontinentet tok knekken på skogen.
 |
| Gunnar Abrahamsen |
Ved Norsk Institutt for Skogforskning (NISK) hadde forskningssjef Gunnar Abrahamsen og hans medarbeidere siden tidlig på 70-tallet overvåket hva slags virkning sur nedbør hadde på skog og fisk i Norge. Da de la fram sine konklusjoner i 1980, var de klare på at denne forurensningen ødela livet i innsjøene, men de hadde ikke funnet noen indikasjoner på at sur nedbør gjorde skade på skogen.
To fronter
- Det utviklet seg en dårlig stemning mellom miljøverndepartementet og oss på NISK, forteller Gunnar Abrahamsen. - Myndighetene trengte jo så mange argumenter som mulig for å overbevide engelskmennene og mellomeuropeerne om at de måtte redusere industriutslippene sine.
Vi fikk høre at vi gjorde skade for landet ved å si at sur nedbør ikke tok livet av skogen. Forskerne på NISK mente at det var tørke og andre klimatiske forhold som påvirket skogens helsetilstand. Abrahamsen frontet dette standpunktet i mediene, og måtte tåle sterk kritikk fra mange ulike hold. Han ble til og med beskyldt for å stå i ledetog med industrien!
Kjærkommen avskjed
Til slutt fikk Gunnar Abrahamsen nok. Han sa opp stillingen som forskningssjef ved NISK, og mener at det var en lettelse for ledelsen ved institusjonen: - Kort etter min avskjed endret NISK holding i skogdødspørsmålet, sier Abrahamsen. Nå het det at skogskadene var mye verre enn antatt, og ord som ”økokatastrofe” ble tatt i bruk for å beskrive alvoret i saken.
- Jeg tror ledelsen ved NISK inntok et mer ”ønsket” standpunkt fordi de var redde for å miste offentlige midler, påstår Gunnar Abrahamsen, og understreker at det sikkert er andre som vil benekte dette.
Paradokset
Men skogen døde ikke. Utover 90-tallet viste det seg tvert imot at store deler av europeisk skog vokste mer enn forventet. Men først de siste årene har internasjonale forskningsrapporter sagt det samme som Gunnar Abrahamsen og hans kolleger hevdet gjennom hele 80-tallet; at det ikke først og fremst er sur nedbør og annen langtransportert luftforurensning, men klima som truer skogens helse. - Paradokset er, sier Abrahamsen, - at hadde norske myndigheter trodd på oss den gangen, hadde de kanskje ikke kjempet denne saken så sterkt. Hvis de hadde vært edruelige, ville vi kanskje ikke nådd så langt i miljøkampen som vi har i dag. Det er et tankekors!
Klikk på linken i medieboksen over for å høre hele innslaget.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
