- Jeg kan ha vært amerikanernes mål

Sgrena ble såret da amerikanske soldater åpnet ild mot bilen hun kjørte i rett etter at hun var løslatt fra gisseltakernes fangenskap fredag. Italias fremste etterretningsoffiser i Irak, Nicola Calipari ble drept av kulene.

Søndag antydet Sgrena at det kan ha vært henne amerikanerne siktet på fordi amerikanerne var imot at Italia forhandlet med gisseltakerne.

– Alle vet at amerikanerne ikke ønsker at man skal forhandle for å få løslatt gisler, og dermed ser jeg ikke hvorfor jeg skal utelukke at jeg var målet for kulene, sa Sgrena til fjernsynskanalen Sky Italia søndag.
Flere frykter at den tragiske hendelsen kan føre til fullstendig krise i det diplomatiske forholdet mellom USA og Italia.

– Hendelsen kan få veldig alvorlige politiske konsekvenser, skriver avisa La Stampa på lederplass på sin forside.

Ord mot ord

Amerikanske militære kilder hevder de ga mange advarsler til sjåføren i Sgrenas bil om at han måtte stoppe. Bilen skal ha kjørt i høy hastighet mot en amerikansk kontrollpost på vei til flyplassen i Bagdad. Sgrena sier imidlertid at de ikke kjørte fort i det hele tatt.

USAs forsvarsminister, Donald Rumsfeld, ringte sin italienske kollega, Antonio Martino for å «uttrykke den amerikanske regjeringens og sin personlige beklagelse» over Caliparis død, opplyste det italienske forsvarsdepartementet.

Amerikanske myndigheter har lovet å etterforske saken og president George W. Bush har personlig beklaget hendelsen.

Hyllet som helt

Hundrevis av sørgende hadde møtte fram ved nasjonalmonumentet Vittoriano i sentrum av Roma da Caliparis kiste kom tilbake til Italia seint lørdag kveld.

Mange hadde med blomster og italienske flagg, og de applauderte da Caliparis kiste ble båret inn i monumentet, der han skal ligge på lit de parade til han bisettes på statens bekostning mandag.

Italias president Carlo Azeglio Ciampi hyllet Calipari som en helt som hadde brukt sin egen kropp til å beskytte Sgrena da soldatene begynte å skyte. Sgrena ble såret i skulderen og ble behandlet på et militærsykehus i Roma.

Fredagens hendelse vil ganske sikkert skape ny debatt om når de 3.000 italienske soldatene i Irak bør trekkes tilbake. Dette var kidnappernes viktigste krav for at Sgrena skulle løslates.

Silvio Berlusconi møtte massiv motstand i det italienske folk da han vedtok å sende soldater til Irak i juni 2003. 14. mars innledes debatt i nasjonalforsamlingen om en utvidelse av styrkens mandat, og Raffaele Costa i regjeringspartiet krever at det settes en klar dato for når styrken skal trekkes ut.

– Det er på tide at de ansvarlige politikerne definerer en retrett som alle kan være enige om, sier Costa.
Kommunistleder Fausto Bertinotti sier tilbaketrekking vil være et «sunnhetstegn for vårt land».

Udramatisk løslatelse

Sgrenas spekulasjoner fikk ingen bred støtte i italiensk presse søndag, men La Stampa skriver indignert at USA var informert på forhånd om at Sgrena skulle løslates.

– En amerikansk oberst var til stede på Bagdad flyplass sammen med de italienske offiserene som ventet på Sgrena, noe som viser at de var innforstått med operasjonen, skriver avisa. Den skriver også at det etter all sannsynlighet ble betalt løsepenger til gisseltakerne og at amerikanerne ganske sikkert var imot dette.

Den 56-årige Sgrena er Midtøstenkorrespondent for den kommunistiske avisa Il Manifesto. Hun bekreftet søndag at kidnapperne løslot henne frivillig, uten dramatikk, men at hun ikke visste om noen løsepenger.

Lite er kjent om vilkårene for løslatelsen siden de dramatiske hendelsene i etterkant tok all oppmerksomheten. Ifølge Sgrenas beskrivelse i egen avis skjedde overleveringen uten dramatikk, da gisseltakerne kjørte henne til et sted som tydeligvis var avtalt på forhånd.

(NTB-AFP)