Baudelaire, Charles

LYD OG VIDEO

Baudelaire: Correspondances (fransk)   Baudelaire: Korrespondansar

Hjelp | Mer lyd og video

Forfatterskapet

På midten av 1840-tallet publiserte Baudelaire en del kunstkritikk. Hans første diktpublikasjoner i tidsskrifter kom på denne tiden, og på 1850-tallet publiserte han oversettelser av Edgar Allan Poe som han omtalte som sin tvillingsjel.

Fra 1855 fremsto Baudelaire som den avgjørende fornyer av poesiens formspråk i skjæringspunktet mellom romantikk og symbolisme. I 1857 ble den første utgaven av Les Fleurs du mal publisert. Seks av diktene som hadde innslag av lesbisk kjærlighet og vampyrer, ble bedømt som obskøne av innenriksministeriet, og forbudt. Forbudet ble ikke opphevet før i 1949. I 1861 tilførte Baudelaire samlingen 35 nye dikt. Med Les Fleurs du mal ble Baudelaire både berømt og beryktet. Gustave Flaubert og Victor Hugo var blant dem som roste Baudelaire.

Forløper for modernismen

Baudelaire fremstår i dag som en viktig forløper for modernismen i diktekunsten. Sammen med Walt Whitman er han blant de første til å benytte frie vers, og til forskjell fra sine romantiske forløpere er Baudelaire opptatt av det urbane livs skjønnhet. Baudelaires symbolistiske poetikk krever av kunsten at den skal skape skjønnhet av selv de mest forkrøplede og ikke-poetiske situasjoner, uten hensyn til nytte eller moral.

Baudelaire døde i 1862 i Paris, muligens av syfilis. Hans litterære renommé var vel etablert, og diktere som Mallarmé, Verlaine og Rimbaud pekte på ham som sin forgjenger.

Verk av Baudelaire

Salon de 1845, 1845
Salon de 1846, 1846
La fanfario, 1847
Les fleurs du mal, 1857
Les paradis artificiels, 1860
Réflexions sur quelques-uns de mes contemporains, 1861.
L’oeuvre et la vie d’Eugène Delacroix, 1863
Le peinture de la vie moderne, 1863
Curiosités esthétiques, 1868
L’art romantique, 1868
Le spleen de Paris/Petits poémes en prose, 1869.
Oeuvres posthumes et correspondance générale, 1887-1907
Fusées, 1897
Mon coeur mis à nu, 1897
Journaux intimes, 1930
Oeuvres complètes, 1922-53 (19 vols.)
Curiosités esthétiques, 1962

Norske oversettelser

Prosadikt (1993), gjendiktning, forord, kommentarer ved Tore Stubberud.
Fanfarlo: novelle (1997), oversatt og med etterord av Henning Hagerup.
Dagbøker (1993), oversettelse, kommentarer, forord ved Tore Stubberud. Kunsten og det moderne liv (2000), innledning og oversettelse ved Arne Kjell Haugen.
Små dikt i prosa (1943), et utvalg oversatt med med innledning av Håkon Shetelig.
Det vondes blomar (2001), gjendiktet ved Haakon Dahlen

Les mer om Baudelaire

Det meste av Baudelaires arbeid har blitt oversatt til engelsk, og deler til norsk. Den beste komplette oversettelsen på vers av Les Fleurs du mal er The Flowers of Evil, oversatt av James McGowan (1993). Charles Baudelaire: Selected Poems, oversatt til engelsk ved Carol Clark (1995), inneholder brukbare prosagjengivelser av hoveddiktene. The Prose Poems and La Fanfarlo, oversatt til engelske av Rosemary Lloyd (1991), er også å anbefale. De viktigste kritiske tekstene finnes i Selected Writings on Art and Artists, av P.E. Charvet (1972/1992). Den beste biografien er Claude Pichois and Jean Ziegler, Baudelaire (1989; originalt publisert på fransk 1987). Stimulerende og kontroversielle studier av Baudelaires personlighet og tanke finnes i Jean-Paul Sartre, Baudelaire (1949/1967); og Michel Butor, Histoire Extraordinaire: Essay on a Dream of Baudelaire's (1969 originalt publisert på fransk1961). Walter Benjamin, Charles Baudelaire: A Lyric Poet in the Era of High Capitalism (1973), er utgangspunktet for enhver drøfting om Baudelaire og moderniteten. F.W. Leakey, Baudelaire and Nature (1969), tilbyr en viktig kronologisk studie av utviklingen av hans tanker. Den mest stimulerende korte utlegning av han prosadikt er Christopher Prendergast, Paris and the Nineteenth Century (1992).


Av Rune Henriksen, Universitetet i Tromsø