John Milton (1608–74) var født i et velstående akademisk borgerskap i London. Han studerte teologi og klassiske språk i Cambridge, og etter at han var uteksaminert, fortsatte han på egen hånd sine intense studier i flere år mens han bodde i foreldrehjemmet.
Milton tilhørte en liberal retning innen puritanismen. Han skrev flere politiske og religiøse pamfletter hvor han angrep bispeveldet, argumenterte for retten til skilsmisse, for trykkefrihet og for humanistisk oppdragelse. I 1650-årene fikk han en stilling som statssekretær med særlig ansvar for utenrikskorrespondansen.
Forfatterskapet
Milton ga i 1645 ut boka Poems, som inneholder det meste han fram til da hadde skrevet på latin og engelsk – ikke bare dikt, men også skuespillet Comus som ble skrevet og oppført i 1634. Hans monumentale hovedverk Paradise Lost ble skrevet i tiden 1660–65 og utkom i 1667. Milton var siden 1652 helt blind, og dikterte derfor dette enorme verket på 12 bøker med til sammen 10565 blankvers-linjer.
Bortsett fra Dantes Divina Commedia finnes det ingen verk bygget over kristne motiver og myter av tilsvarende kvalitet og kvantitet. Eposet tar utgangspunkt i Helvete, som Milton har plassert ute i verdensrommet (Dante plasserte det som kjent inne i jordkloden). I likhet med Dantes epos er det helvetesskildringene – og særlig Satan-skikkelsen – som har fascinert ettertidens lesere mest. Milton bruker syndefallet som sentralmotiv, menneskets første ulydighet som førte til at Adam og Eva ble utdrevet fra paradiset. Hans valg av stoff kan ha sin bakgrunn i at han mente dette var særlig viktig for samtidens mennesker. Syndefallet skyldtes tvil på Guds orden, og den samme tvilen mente Milton å kunne se overalt rundt seg i England på midten av 1600-tallet.
Paradise Regained (1671) er ikke – som man kunne tro av tittelen – noen fortsettelse av Paradise Lost. Paradise Regained består av kun fire bøker, er skrevet i en nesten billedløs filosofisk stil, og handler om fristelsens problem. Miltons siste store verk er Samson Agonistes (1671), en tragedie som kan klassifiseres som et humanistisk drama. Emnet er bibelsk, formen er den antikke tragediens med kor og overholdelse av tidens enhet. Også i dette verket har menneskets fristelser en sentral plass – fristelsen er i det store og hele den sentrale tematikken i Miltons diktning.