Engelbretsdatter, Dorothe

I sin Bergensbeskrivelse skrev Ludvig Holberg noen linjer om ”den største poetinde som de nordiske riger har haft”. Det var Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) som ble omtalt i slike rosende ordelag. Hennes fødeby Bergen var med sine ca 8000 innbyggere på 1600-tallet en av de få større byene i Danmark-Norge.

Mannsdominert yrke

I 1652 giftet hun seg med presten Ambrosius Hardenbech. Sammen fikk de ni barn, sju av dem døde, to reiste ut, og Engelbretsdatter hadde ikke mer kontakt med dem. Som kvinnelig forfatter i Norge sto hun på denne tiden ganske alene; i en kjent strofe fra et dikt til Petter Dass skriver hun at hun må vike for det lærde ”Buksefolket”. Hennes betydning i samtiden var likevel meget stor, og hun hører hjemme i selskap med andre store nordiske barokkdiktere som danske Thomas Kingo og Petter Dass.

Engelbretsdatter debuterte med Siælens Sang-Offer i 1678. Hennes salmer og sanger ble uhyre populære. Salmer var tidens bestselgere, og solgte til og med bedre enn Bibelen. Versene hennes var relativt enkle og lette å lære utenat, og det betydde at poesien hennes kunne nå de mange som ikke kunne lese. Hun nådde også et stort publikum med den versifiserte andaktsboken Taare-Offer (1685).

Verk av Engelbretsdatter

Siælens Sang-Offer (1678)
Taare-Offer (1685)

Les mer om Engelbretsdatter

Inger Vederhus har skrevet en seks siders artikkel om Engelbretsdatter i bind 1 av Norsk kvinnelitteraturhistorie (red. Engelstad, Hareide m.fl.), Pax Forlag, Oslo 1988.


av Harald Nortun, NTNU