Det hersker ingen tvil om at den franske klassisismens fremste estetiske smaksdommer er Nicolas Boileau Despréaux (1636–1711). Krasse, ironiske samtidskommentarer og en skarp kritikk av middelmådige forfattere ble hans kjennemerke i de satirene han begynte å skrive alt i tjueårene. Han leste opp fra dem i salongene lenge før de ble utgitt, og skaffet seg både fiender og venner, men viktigst av alt var det kanskje at satirene ga ham en sentral posisjon som kritiker i de litterære kretser.
Poetikken
Da han ga ut sin berømte L’Art Poétique (Diktekunsten/ Poetikken) i 1674 var de estetiske normene allerede fastlagt så vel som praktisert i samtidens litterære verker. Boileaus styrke er imidlertid at han i smidige aleksandrinervers gir en samlet framstilling av et sett normer som mer eller mindre alle var enige om – selv om ikke alle fulgte disse normene til punkt og prikke. Som gjennomført klassisistisk kritiker stiller Boileau selvfølgelig opp antikkens diktning som ideal og forbilde for samtidens diktere.
Greske og romerske idealer
Selv om det er poetikken dagens lesere kjenner Boileaus navn fra, skrev han også flere verker. I tillegg til satirene må det også nevnes at han skrev en parodi på det heroiske heltedikt, nemlig Le Lutrin (1672–83). Dette verket handler om hvilket alvor man legger i diskusjonen om plasseringen av en notepult i en kirke. Boileau skrev også epistler – etter Horats’ mønster – men nådde nok ikke så høyt som hans ideal og forgjenger. I noen av de seneste epistlene tok han stilling i tidens store strid mellom ”de gamle” og ”de nye”, og valgte selvfølgelig de gamles side. Boileau var aldri i tvil om at de antikke greske og romerske dikterne var de største.
Verk av Boileau
Satires (1666) sju satirer, den åttende og niende kom 1668.
L’Art Poétique (1674)
Epîtres (Epistler, 1698)
Les mer om Boileau
Aarnes, Asbjørn: Boileau og diktekunsten. Barokk – klassisisme – opplysning, Johan Grundt Tanum, Oslo 1961. Bokas del II handler om poetikken.
Gordon Pocock: Boileau and the Nature of Neo-Classicism. Cambridge University Press, Cambridge 1980. Kapittel 5–7 handler om poetikken.