Eliot, T. S.

Dominerte i samtiden

I London møtte han Ezra Pound, som hjalp ham med publisering av en rekke arbeider, deriblandt ”The Love Song of J. Alfred Prufrock”. Hans første bok ble publisert i 1917, og etablerte ham øyeblikkelig som avantgarde-dikter. I 1922 publiserte han The Waste Land, som mange mener er det mest inflytelsesrike enkeltverket i hele det 20. århundre.

Fra 1930 og de neste tredve årene var han den mest dominerende figuren i poesi og litteraturkritikk i den engelsktalende del av verden. Eliot ble britisk statsborger i 1917, og var lenge assosiert med forlaget Faber & Faber, hvor han var direktør og fødselshjelper for nye diktere. Han mottok Nobelprisen i litteratur i 1948, og døde i London i 1965.

Inspirasjon

Som dikter var Eliot sterkt influert av de engelske barokkdikterne fra 1600-tallet, deriblant John Donne, og de franske 1800-tallssymbolistene, som Baudelaire. Som kritiker forfektet han et konservativt syn etter selv å ha konvertert til ortodoks kristendom i 1930-årene. Han hevdet at han var ”an Anglo-Catholic in religion, a classicist in literature, and a royalist in politics”.

Verk av Eliot

Lyrikk

Prufrock and Other Observations (1917)
Poems (1919)
The Waste Land (1922)
Poems, 1909-1925 (1925)
Ash Wednesday (1930)
East Coker (1940)
Burnt Norton (1941)
The Dry Salvages (1941)
Four Quartets (1943)
The Complete Poems and Plays (1952)
Collected Poems (1962)

Prosa

The Sacred Wood (1920)
Andrew Marvell (1922)
For Lancelot Andrews (1928)
Dante (1929)
Tradition and Experimentation in Present-Day Literature (1929)
Thoughts After Lambeth (1931)
John Dryden (1932)
The Use of Poetry and the Use of Criticism (1933)
After Strange Gods (1933)
Elizabethan Essays (1934)
Essays Ancient and Modern (1936)
The Idea of a Christian Society (1940)
The Classics and The Man of Letters (1942)
Notes Towards the Definition of Culture (1949)
Poetry and Drama (1951)
The Three Voices of Poetry (1954)
Religious Drama: Mediaeval and Modern (1954)

Drama

Sweeney Agonistes (1932)
The Rock (1934)
Murder in the Cathedral (1935)
The Family Reunion (1939)
The Cocktail Party (1950)
The Confidential Clerk (1953)
The Elder Statesman (1958)

Norske oversettelser:

Mordet i domkirken (1957), til norsk ved Paal Brekke.
Å nærme seg en katt (1985), til norsk ved Paal Brekke.
Utvalgte essays (1968), oversatt og med et forord av Niels Chr. Brøgger.
Fremmede guder: en elementarbok i moderne kjetteri (1948), til norsk ved Fredrik Wulfsberg.
Det golde landet og andre dikt (1949), til norsk ved Paal Brekke.
Fire kvartetter (1983), i norsk gjendiktning ved Paal Brekke; illustrasjoner ved Inger Sitter.
Familiesammenkomsten: skuespill (1979), i gjendiktning ved Ingeborg Prytz Fougner; med et forord av Kristian Smidt.

Les mer om Eliot

Oversikter over hans liv og karriere er blant andre Lyndall Gordon, Eliot's Early Years (1977), og Eliot's New Life (1988); Peter Ackroyd, T.S. Eliot (1984); and Alzina Stone Dale, T.S. Eliot, the Philosopher Poet (1988), med en drøfting av hans åndelige utvikling. Allen Tate (ed.), T.S. Eliot: The Man and His Work (1966), er et retrospektivt symposium og inneholder personlige minner og kritikk av 26 kritkere. To utmerkede arbeider om Eliot er F.O. Matthiessen, The Achievement of T.S. Eliot, 3rd ed. (1958) og Helen Gardner, The Art of T.S. Eliot (1949/1979). Andre verdifulle studier er Cleanth Brooks, Modern Poetry and the Tradition (1939, reissued 1979), den grundigste analytiske kritikken av The Waste Land; Hugh Kenner, The Invisible Poet (1959/1969); David E. Jones, The Plays of T.S. Eliot (1960); E. Martin Browne, The Making of T.S. Eliot's Plays (1969); Grover Smith, T.S. Eliot's Poetry and Plays, 2nd ed. (1974), and The Waste Land (1983); Stephen Spender, Eliot (1975); David Newton-deMolina, The Literary Criticism of T.S. Eliot: New Essays (1977); og Ronald Bush, T.S. Eliot: A Study in Character and Style (1984). Michael Grant (ed.), T.S. Eliot: The Critical Heritage, 2 vol. (1982), samler samtidsanmeldelser av hans poesi og skuespill. Graham Clarke (ed.), T.S. Eliot: Critical Assessments, 4 vol. (1990), overlapper delvis den forrige, men inneholder også oversikt og kritikk av Eliots egen litteraturkritikk. [Fra Encyclopedia Britannica]


Av Rune Henriksen, Universitetet i Tromsø