Barthes, Roland

Fordi Roland Barthes tidlig ble angrepet av tuberkulose og i lange perioder måtte oppholde seg på sanatorier, ble det umulig for ham å gjøre en vanlig akademisk karrière.

I 1948-1950 var han fransk sendelektor ved henholdsvis Universitetet i Bukuresti og Universitetet i Alexandria.

Kronglete vei til toppen

Etter forskjellige midlertidige stillinger ble han i 1960, uten noen ferdig doktoravhandling, men med flere bøker bak seg, kalt til en stilling som "chef de travaux" ved École pratique des Hautes Études. To år etter ble han forfremmet til "directeur de recherches".

I 1977 ble han utnevnt til professor i "sémiologie littéraire" ved Collège de France, Frankrikes fornemste forskningsinstitusjon.

Hovedverk: essays

Hoveddelen av Roland Barthes' produksjon består av artikler og essays, som han etter hvert samlet i bøker: Le Degré zéro de l'écriture (1953; norsk oversettelse: Litteraturens nullpunkt), Essais critiques (1964) (svensk oversettelse: Kritiska essäer) og Nouveaux essais critiques (1972; engelsk oversettelse: New Critical Essays).

Av hans litteraturvitenskapelige bøker for øvrig kan vi merke oss Critique et vérité (1966; engelsk oversettelse: Criticism and Truth), S/Z (1970; svensk oversettelse: S/Z), Sade, Fourier, Loyola (1971; engelsk oversettelse: Sade, Fourier, Loyola) og Le Plaisir du texte (norsk oversettelse: Lysten ved teksten).

I randen av litteraturen

Noen av Barthes' mest kjente titler, som har nådd langt ut over spesialistenes rekker, gjelder ikke først og fremst litteratur: Mythologies (1957; norsk oversettelse: Mytologier), Roland Barthes par roland barthes (1975; dansk oversettelse: Af mig selv).

Noen andre kjente titler er: Fragments d'un discours amoureux (1977; norsk oversettelse: Fragmenter av kjærlighetens språk) og La Chambre claire. Note sur la photographie (1980; norsk oversettelse: Det lyse rom. Notater om fotografiet).

"Forfatterens død"

På norsk finnes en egen samling artikler og essays utvalgt og oversatt av Knut Stene-Johansen: I tegnets tid (Pax Forlag, 1994).

I denne samlingen inngår Barthes' aller mest berømte artikkel: "La mort de l'auteur" (1968; norsk oversettelse: "Forfatterens død")

Fornyet litteraturforskningen

Den unge Roland Barthes var tydelig påvirket av marxismen, eksistensialismen og moderne lingvistikk. På 1960-tallet var han en av pionerene i den fornyelsen av litteraturforskningen som da fant sted.

Barthes var i dialog med forskjellige retninger som den russiske formalismen, introdusert i Frankrike av Tzvetan Todorov, Mikhaïl Bakhtin, introdusert i Frankrike av Julia Kristeva, og den sveitsiske språkforskeren Ferdinand de Saussure, den strukturelle lingvistikkens far.

Den språklige vendingen

Barthes var i ekstrem grad en eksponent for det som er blitt kalt "den språklige vending" i litteraturforskningen, og hadde lenge ambisjoner om å bidra til å skape en allmenn tegnlære.

På den annen side gjør han seg til talsmann for en litteraturkritikk som selv er litterær, i den forstand at den ikke bare plasserer den studerte tekstens språk i sentrum, men sitt eget språk.

Definisjon av litteratur

Barthes' definisjon på "litteratur" er at det er tekster som tar innover seg at språket i seg selv er et problem.

I så måte er også mange av hans egne essays litteratur, og i dag assosieres hans navn like mye med poststrukturalisme som med strukturalisme.

Av Per Buvik, Universitetet i Bergen