Montaigne, Michel de

Faren hans, adelsmannen og kjøpmannen Pierre Eyquem, leide en latinlærer fra Tyskland til å undervise sønnen. Han sørget også for å lære tjenerskapet noen latinske gloser som de skulle bruke når de henvendte seg til gutten.

Fram til han var seks år hørte Montaigne derfor nesten bare latin, og da kunne han snakke dette språket flytende.

Lærte gjennom samtaler

Michel de Montaigne ble født i Périgord nær Bordeaux. Der hadde faren kjøpt og pusset opp slottet Montaigne, og da han ble adlet tok han også navn etter slottet. Moren, Antoinette, kom fra en rik spansk familie som hadde flyktet fra hjemlandet for å slippe unna inkvisisjonen.

Michel ble oppdratt i tråd med ideer faren hadde fra den italienske humanisme: Man måtte kunne latin for å få tilgang til kunnskap, og den beste måten å lære på var ikke pugging og lekselesing, men rett og slett samtaler med en privatlærer.

Arvet dommerembede

Da den sju år gamle Michel senere begynte på skole i Bordeaux, er det forståelig at han ikke fant seg helt til rette med den tradisjonelle klasseromsundervisningen.

Montaigne arvet et dommerembede av sin onkel i 1555, og satt i stillingen i femten år. I denne perioden møtte han Etienne de la Boëtie, en adelsmann som skrev dikt og som ble kjent for en opprørsk pamflett mot kongemakten (Tale om den frivillige trelldom).

Brevet om la Boëtie

Disse to utviklet et nært og sterkt vennskap som varte i fire år, fram til la Boëtie døde i august 1563. Montaigne ga ut et posthumt bind av la Boëties arbeider i 1570, og som et etterord inkluderte han et langt brev han hadde skrevet til sin far i anledning vennens død.

Dette brevet, som beveger seg på grensen mellom det offentlige og det private, kan sies å være Montaignes debut som forfatter og en slags forløper for den senere essayene.

Trakk seg tilbake i tårnet

Den 28. februar 1571, på sin 38. års fødselsdag, frasa Montaigne seg sine offentlige verv og trakk seg tilbake til slottet han hadde arvet etter faren.

I et av slottets tårn innredet han et arbeidsværelse, og her arbeidet han på sine essays fram til sin død i 1592.

Reiste og ble borgermester

Noen isolasjon var det likevel ikke. I 1580-82 var han på reise i Tyskland og Italia, og mens han var i Italia ble han kalt tilbake av den franske kongen som utnevnte Montaigne til borgermester av Bordeaux, hvor han satt i to perioder i tiden 1581-85.

På dødsleiet mottok Montaigne nattverden og den siste olje av en katolsk prest som satt hos ham helt til han døde.

Dette siste bildet fra hans biografi ser ut til å indikere at han hadde et nært forhold til religionen, men når vi leser hans Essais, viser det seg at hans holdning til religion er mer sammensatt enn det slike biografiske data kan gi inntrykk av.

Utvalgte verk

Essais (to bøker, først utgitt 1580, ny utgave 1588, da utvidet med en tredje bok, samt omfattende revisjoner av de to første. Siste utgave teller 107 essays.)

Videre lesning

Bredal, Bjørn: Humanist til hest. En bog om Michel de Montaigne. Samleren, Århus 1992
Lettfattelig dansk bok om Montaigne, men ingen av de to essayene på pensum er kommentert. Kapittel 9-11, som handler om Montaignes metode og om muligheten for å oppnå erkjennelse og kunnskap, anbefales.


Av Harald Nortun, NTNU