Romersk dikter (Quintus Horatius Flaccus, 65–8 f. Kr.), født i Venusia i Sør-Italia.
Publisert 28.05.2002 12:08.
Horats var utdannet i Roma og Athen, og ble under utdannelsen vervet som soldat og senere offiser på Cæsar-mordernes (tapende) side i slaget mot Antonius (Octavians forbundsfelle) ved Filippi.
Kastet skjoldet og sprang
Etter nederlaget kastet han sitt skjold og sprang, etter eget utsagn. Senere arbeidet Horats som byråkrat og dikter.
Han sto likevel senere på god fot med Augustus, og skrev flere hyldningsdikt til ham. Gjennom vennskap med dikterne Vergil og Varius ble han introdusert for Mæcenas, og fikk understøttelse til sin forfattervirksomhet av ham i form av en gård øst for Roma.
Stort forbilde for senere diktere
Horats skrev humoristiske satirer, versepistler, oder og epoder modellert etter gresk mønster. Blant epistlene (brev) finner vi Ars poetica (brev om diktekunsten), hvor han blant annet gir uttrykk for at diktningen både skal underholde og belære.
Han ble en lest og mye etterlignet klassiker allerede hundre år etter sin død. Blant forfattere som leste og kopierte Horats, finner vi Pierre de Ronsard, Ben Johnson, Alexander Pope og vår egen Hans Hanson (”Astri, mi Astri”).
Sentrale verk
Epoder og satirer (ca. 40–30 f.Kr)
Første tre bøker med oder (23. Odar av Horats, innl. og overs. av Johannes Gjeråker, Oslo 2001)
Ars poetica (ca 18. Brevet om diktekunsten, innl. og overs. Svein Østerud, Oslo 1963)