Noen dyr er likere enn andre

Av Haakon Børde

Disse sannheter er selvinnlysende, proklamerte Thomas Jefferson som fortale til Den amerikanske uavhengighetserklæringen 4. juli 1776, at alle mennesker er født like; at Skaperen har gitt dem visse rettigheter som ikke kan nektes dem; at blant disse rettigheter er livet selv, friheten og streben etter lykke...

Disse ordene rommer det idealiserende grunnlaget for statsdannelsen som siden Jeffersons tid har vokst til å bli den dominerende makt i verden.

Ambivalens

Thomas Jefferson selv - for all sin moderne tenkning om menneskerettighetene likhet, frihet og lykke - eide 200 afrikansk-ættede slaver og besvangret sannsynligvis en av dem, Sally Hemings, flere ganger.

Ambivalensen hans var mellom tenkningen og livet, mellom ideal og virkelighet.

I den eneste boka han ga ut, beskrev Jefferson den forferdelige virkning slaveriet hadde på både svarte og hvite. Han mente slaveriet krenket prinsippene den amerikanske revolusjon var tuftet på.

Men, når romerske slaver fikk friheten, skrev Jefferson i "Noter om staten Virginia", kunne de blande seg med sine tidligere herrer uten å besmitte deres blod. Men hos oss, når slaven har fått friheten, må han fjernes så raseblanding er umulig.

The Star-Spangled Banner

Advokaten Francis Scott Keys dikt om det britiske angrepet på Fort McHenry i 1812, ble gjort til amerikansk nasjonalhymne i 1931, ved beslutning i Kongressen til melodien i den britiske drikkevisen "Til Anacreon i himmelen". Vår tids versjon er basert på et arrangement av John Philip Sousa, for hæren og marinen i USA.

"Rakettenes blendende lysskjær, bombenes tordendrønn,
viste oss gjennom natten at flagget vårt ennå var med".

Kongressvedtaket som gjorde skildringen av en kamp i det 19. århundre til nasjonalhymne i det 20., ble gjort under inntrykk av den nasjonale mobiliseringen etter børskrakket i 1929, under inntrykk av konkurser og massearbeidsløshet over hele kontinentet:

"Velsignet av seier og fred,
måtte landet under himmelens vern
prise den makten som har skapt og bevart vår nasjon -
Og erobre må vi da, når vår sak er rettferdig,
Og dette skal være vårt valgspråk: "Til Gud er vår tillit".

Blanco-fritak

Hvis 29. oktober 1929, den svarte tirsdagen, avstedkom dette lyriske uttrykket for nasjonal patos som et av de mange midler til å få nasjonen på skinner igjen, er det jo mulig at den svarte tirsdagen i fjor, 11. september, har avstedkommet krigen i Afghanistan, ja, men også det amerikanske vetoet i Sikkerhetsrådet søndag mot å forlenge FNs fredsmandat i Bosnia med et nytt halvår - blant de mange tiltakene i krigen mot terrorisme.

USA bruker Bosnia som middel til å tvinge verden til å godta særbehandling av amerikanske statsborgere som deltar i fredsbevarende og fredsopprettende arbeid i andre land - det er amerikanere i FN-arbeid i Bosnia. Og for at de skal fortsette med det, skal de ha garanti for ikke å risikere å bli stilt for den nyopprettede internasjonale straffedomstolen.

Den amerikanske FN-ambassadøren John Negroponte begrunnet kravet for å forklare USAs veto i Sikkerhetsrådet søndag.

Dette blanco-fritaket fra internasjonalt straffeansvar krever USA fordi Bush-regimet ikke vil utsette amerikanske tjenestemenn for den tilleggsbelastning det er at de risikerer tiltale og straff i en politiserende internasjonal domstol, som FN-ambassadør og regjeringsmedlem Negroponte sa i Sikkerhetsrådet.

Senere har Negroponte kalt det en kamp i motbakke å vinne forståelse for kravet. Men denne kampen har USA ikke gitt opp, og foreløpig oppnådd at FN-mandatet i Bosnia opphører 15. juli.

Offensiv doktrine

Hos oss er det få som deler Slobodan Milosevics påstand om at han er offeret i en politisk prosess som blir ført mot ham i Det internasjonale krigsforbrytertribunal for det tidligere Jugoslavia. Hos oss gir det tribunalet legitimitet at det er opprettet av FN. Svakheten er at både det, og folkemordtribunalet for Rwanda, er særdomstoler, og derfor har FN opprettet den permanente internasjonale straffedomstolen ICC.

Samtidig har USA utfordret den stabile internasjonale orden siden 1945 på to hold, skriver nyslått professor i internasjonal politikk, Janne H. Matlary, i Aftenposten:

"For det første utarbeides det en offensiv doktrine for bruk av militærmakt i Bush-administrasjonen; for det annet snakkes det ikke om multinasjonale institusjoner som NATO og FN, men om stormaktskoalisjoner. Begge deler er dårlig nytt for et lite land som Norge, som har en fundamental nasjonal interesse av folkerett og mest mulig bindende regler for alle stater i det internasjonale systemet", mener Matlary, tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet.

Dyrismen

I 1945 var det 28 år siden den russiske revolusjons ti dager hadde rystet verden - tvangskollektiviseringen av landbruket var over, skueprosessene for å sikre Stalins maktkonsolidering var over - Sovjets seier i annen verdenskrig hadde tatt 20 millioner russiske liv.

Dette året ga briten Eric Blair ut den komisk-satiriske dyreallegorien "Animal Farm" under psevdonymet George Orwell, "Diktatoren" på norsk allerede året etter.

Orwells tema er seriøst nok: Dyra under ledelse av grisene på den vanskjøttede Manor Farm gjør revolusjon, jager den forfyllede bonden Jones fra gården, utarbeider ideologien "dyrismen" som konsentreres i sju bud dyra skriver på låveveggen og der det sentrale er "Alle dyr er like".

Men tidens tann og ledernes opportunisme, altså grisenes vilje tærer på idealene, og en vakker dag opptrer grisenes sjefsideolog på dyrenes allmøte:

"Kamerater! Jeg håper dere ikke tror at vi griser gjør dette i selvgodhet eller til egen fordel? I virkeligheten misliker mange av oss melk og epler. Jeg liker det ikke selv. Vår eneste hensikt med å spise dette er å bevare vår helse. Melk og epler - og dette er bevist av vitenskapen, kamerater - inneholder stoffer som er helt nødvendige for grisenes velvære. Hele ledelsen og organisasjonen av gården hviler på oss. Dag og natt vokter vi over deres velferd. Det er for d e r e s skyld at vi drikker denne melken og spiser disse eplene. Vet dere hva som ville skje hvis vi griser svikter vår plikt? Jones ville komme tilbake! Ja, Jones ville komme tilbake!", skrek sjefsideologen som het Skrikhals, og det var det ingen av dyra som ønsket.

Dyregården blir proklamert som republikk, grisenes leder, kamerat Napoleon, er eneste kandidat og blir enstemmig valgt til president, og gradvis endres budene på låveveggen slik at grisene både kan gå med klær, gå på to bein og drikke alkohol. Til slutt er det bare ett bud igjen, ikke "Alle dyr er like", men "Alle dyr er like, men noen er mer like enn andre".

Revolusjonen er forrådt - slik George Orwell mente stalinismen hadde forrådt den russiske revolusjon.

Mer like enn andre

Nå vil Bush-regimet i USA ha verden til å godta som prinsipp i folkeretten når den har med menneskerettigheter og krigsforbrytelser å gjøre, at "alle dyr er like, men amerikanske dyr er mer like enn andre".

Noen mer fundamentalistisk revisjon av Thomas Jeffersons enkle prinsipp - All men are created equal - er ikke gjort i løpet av de 226 år det har dannet det idealiserende grunnlaget for den amerikanske statsdannelsen.

Så dypt er det kirurgiske inngrepet etter 11. september 2001.


Av Haakon Børde
NRK P2, lørdag 6. juli 2002
Bearbeidet for nett av Mie Sundberg