Et asymmetrisk forhold

Presidentene Vicente Fox og George w. Bush gratulerer hverandre i det de avslutter møtet i Cancun denne uken. (Foto: Charles Dharapak/ AP/ Scanpix)

Av Haakon Børde

- Den bilaterale forbindelse med USA har vært produktiv, sier Mexicos president Vicente Fox med George W. Bush ved sin side i Cancun, Mexico.

- NAFTA, frihandelsavtalen, har fremmet utvikling i Mexico, som ledd i forpliktelsen vi har til å skape muligheter og bygge ut, skape arbeidsplasser og større inntekter for familier i Mexico, sier Fox, noen måneder før han skal gå av.

God hensikt

Hensikten er god nok. Det eneste stedet den økonomiske flukten til USA kan stanses, er i Mexico. Men også i El Salvador, Guatemala, Nicaragua, Honduras, Ecuador, Peru, Bolivia også videre over så godt som hele Latin-Amerika. Oppskriften er vekst som gir menneskene i alle disse landene troen på at livet kan bli bedre der de hører hjemme.

Når USA med supermaktsøkonomi inngår et traktatforhold med et hvilket som helst av disse landene, er det som om Goliat skulle avtale fred og fordragelighet med David. NAFTA er mønsteret som elitene i alle disse landene ønsker å kopiere.

Økonomer snakker om asymmetriske forhold. En høyt industrialisert økonomi skal samarbeide med en råvareproduserende økonomi, der for eksempel småbøndenes matvareproduksjon vil tape i priskonkurransen med industriprodusert mat.

Kolonialisme

Den høyt industrialiserte økonomien er interessert i å importere råvarene fra samarbeidspartneren. Kritikere av asymmetriske forhold hevder at hvis dette samarbeidet ikke er kolonialisme, så er det overveiende sannsynlig at det vil utvikle seg til kolonialisme.

Det fryktet mayaindianske bønder i den sørmeksikanske delstaten Chiapas da NAFTA trådte i kraft 1. januar 1994. Da slo en lurvete opprørshær de hadde organisert opp en krigserklæring i landsbyer i delstaten og okkuperte en rekke byer og landsbyer. Denne konflikten ulmer fremdeles og bryter tidvis ut i fiendtligheter.

I Ecuador var det unntakstilstand i fem sentrale provinser tidligere denne måneden. Bønder av inka-avstamning barrikaderte veier og demonstrerte mot regjeringen fordi den har ført forhandlinger om en handelsavtale med USA.

Peruanerne skal velge ny president om litt over en uke. Der har to av tre presidentkandidater nå forpliktet seg til å vrake en frihandelsavtale som det nåværende regimet forhandlet fram i desember.

Et flertall av bolivianere stemte inn en politiker som president fordi han vil nasjonalisere gassindustrien i landet.

Argentinas president Nestor Kirchner (t.v. på podiet) taler ved åpningen av toppmøtet i Mar del Plata i november i fjor. (Foto: Antonio Scorza/ AFP/ Scanpix)

Lydhøre politikere

Latinamerikanske politikere er blitt lydhørere overfor velgerne sine. De har skjønt at velgerne er sinte fordi de har merket de negative utslagene av budsjettnedskjæring og privatisering og måttet nøye seg med forsikringer om at globalisering vil løse problemene bare den får tid til å virke.

Derfor fikk USAs president George W. Bush ikke de 33 andre latinamerikanske lederne med seg på et kontinentomspennende frihandelsområde da stats- og regjeringssjefene drøftet det i den argentinske badebyen Mar del Plata sist november.

Og nettopp i det sørlige Latin-Amerika er det et eksempel på en mer symmetrisk samarbeidsorganisasjon. MERCOSUR heter den, og med der er land med mer sammenliknbare økonomier, som Argentina, Brasil, Uruguay og Paraguay. Tida vil vise om dette samarbeidet blir tett nok til at MERCOSUR kan bli en forhandlingspartner til USA der flere land opptrer som en enhet.

Men USA vil fortsette å friste elitene i de enkelte landene i Latin-Amerika med bilaterale avtaler som bygger på USAs oppskrift for økonomisk vekst.

(NRK)