OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Torget

Her er du: NRK > Nyheter > Distrikt > NRK Trøndelag > Torget

Oppdatert 04.07.2002 11:28

 Distrikt
 
NYHETER

PROGRAM

NRK DistriktNRK VestfoldNRK ØstfoldNRK ØstlandssendingenNRK HedmarkNRK OpplandNRK BuskerudNRK TelemarkNRK SørlandetNRK RogalandNRK HordalandNRK Sogn og FjordaneNRK Møre og RomsdalNRK Sør-TrøndelagNRK Nord-TrøndelagNRK NordlandNRK TromsNRK FinnmarkDistrikt forside
 

Drømmetavla - en innledning

Publisert 01.11.2001 10:16 - Oppdatert 11.04.2002 12:44

Drømmen har tre hovedfunksjoner:
Å holde oss i psykisk balanse.
Å informere oss om vår tilstand.
Å kompensere for våre ubalanser og mindreverdighetskompleks.

Drømmer og tolkninger 
De farlige kattene
Dansen på sommerenga
Mannen med ljåen
Med motorsykkel på Hurtigruta
Jeg var min egen baby
Det lesbiske bryllupet
Naken samboer i solarium
Jakten på kjærligheten
Den døde ektemannen
På en ny restaurant
Den trøtte, gamle kvinnen
Den menneskestore fisken
Med kona i klemme
Trusselen mot familien
Gulvvask i barndomshjemmet
Den røde rosen
Prinsessen og biskopen
Biltur på berget


Du er din egen drøms hovedperson og regissør

Vi kan sammenligne en drøm med en film. Den har en hovedperson og en regissør, og begge er drømmeren selv. Drømmeren har derfor laget sin egen drøm på akkurat den måten han har grunn til. Drømmen handler om drømmeren selv, uavhengig av om det er andre personer med i handlingen. Ser vi andre enn drømmeren i drømmen, må vi hele tiden relatere dem til den som drømmer og hans forhold til dem.

Vi har en velutviklet hjerne. I den regisserer vi drømmene våre. Vår underbevisste kunnskap om oss selv er mye større enn vår bevisste kunnskap som vi bruker når vi er våken. Vi går derfor glipp av mye viktig informasjon og innsikt om vi overser drømmene våre.

Om drømmer

Vi må huske på at drømmen er veldig personlig og går i dybden av psyken. I våkenlivet spiller vi mye teater, vi ikler oss roller i vår omgang med andre mennesker, og lever ofte overfladisk i hverdagslivet. Slik kan vi lure både oss selv og andre. Drømmen sier sannheten uten noen form for maskering. Den går bak forsvaret vårt. Vi kan derfor si at drømmen er mer virkelig enn virkeligheten selv.

Vi har i dag oppmerksomheten utenfor oss selv, vi setter ikke oss selv i sentrum av vårt liv. Fornuft og intellekt går også ofte foran følelser i samfunnet vårt. Dette gjør at vi bare har kontakt med en liten del av oss selv i våken tilstand. Resten blir fortrengt.

Drømmen har til alle tider hatt stor betydning for mennesker. Profeter, vismenn og urbefolkninger flere steder i verden har alltid tatt drømmen på alvor og brukt den som rådgiver og veileder. Drømmens betydning er blitt glemt i vårt såkalte moderne samfunn. Vi vet derfor ikke lenger hvilket verktøy drømmen er. Vi har langt på vei mistet kontakten med vårt eget indre.

Drømmen er kjernen i vårt indre liv. Den er som et speilbilde eller røntgenbilde av vårt psykiske liv. Forstår vi oss på drømmen, forstår vi oss på mennesket. Den er som en gullgruve med viktig informasjon til oss selv om oss selv. Vi kan ikke forstå oss selv hvis vi ikke forstår drømmen. Drømmen kan vise vei til bedre psykisk helse og bidra til personlig utvikling. Vi kan forbedre vår livskvalitet og få et bedre liv ved å ta drømmen på alvor.

Hvorfor er det viktig å forstå drømmene?

Vi må forstå drømmen for å forstå oss selv, vår egen tilstand og våre reaksjoner, og å lære oss å forstå andre mennesker. Vi har alle grunnleggende behov for respekt, forståelse, medmenneskelig kjærlighet, belønning når vi gjør noe og å bli verdsatt. Dette er elementære ting som drømmen viser oss, men som vi ikke nødvendigvis praktiserer.

Symboler i hverdagslivet

Vi er alle bevisst at vi i hverdagslivet har ulike navn og termer på hendelser og ting rundt omkring oss som vi er i kontakt med. Men det er sjelden vi reflekterer over det merkelige faktum at vår kontakt med selve virkeligheten ikke er direkte, men indirekte via tings symboler. Vi lever vårt liv sammen med bevisst skapte symbol, og gjennom et system av slike symboler kommuniserer vi med hverandre. Det symbolske verbale språket er det viktigste, så kommer symboler som assosieres med sinnet, syn, hørsel, lukt, smak, og følelser, deretter de mer abstrakte, logiske og matematiske symbolene. Vi møter dessuten et spekter av tradisjonelt og religiøst oppbygde symboler.

På denne måten finner vi en hel verden av symboler som indirekte står for virkeligheten og som vi benytter hele tiden uten å stille spørsmål ved dem. Fra vi er helt små konfronteres vi med dem. Og etter hver som vi vokser og vår evne til å prate øker, assosierer vi ulike ord med sitt innhold. Innlæringsprosessen er kontinuerlig.

Innen lyrikk og de forskjellige kunstarter som f.eks teater formidles budskapet gjennom ulike bilder. Vi har av og til problemer med tolkningen, men til og med når vi erkjenner at vi ikke forstår betydningen, innrømmer vi at det kan finnes et viktig budskap i det kunstneriske uttrykket. Vi forklarer det at vi ikke forstår det, med at forfatteren eller kunstneren har assosiert til personlige selvopplevde hendelser som er unike for ham. Og det er sant. Når vi møter kunstnerisk skapende arbeid er vi betydelig mer oppmerksom på symbolspråket vi daglig kommer i kontakt med. Det samme burde vi være i forhold til våre drømmer.

Hvorfor er vårt syn på drømmer så forskjellig fra dette? Man kan spørre om hvorfor vi ikke følger samme spilleregler når det gjelder drømmene? Deres opprinnelse er fra hverdagslivets virkelighet og slettes ikke fra en annen verden, preget av tilfeldige fantasier som mange tror. Drømmene er et billedspråk som består av sammenvevde bilder fra forskjellige epoker i livet vårt. Det fins alltid en rød tråd gjennom en hel drøm, selv om det kan se ut som de forskjellige sekvensene handler om helt forskjellige ting. Det gjelder bare å forstå drømmespråket!



 
 
SØK

FORNAVN
ETTERNAVN *
NETTVEGVISEREN

10 SISTE TORGET
26.09.2001 11:51
Drømme-program
31.07.2001 08:32
Hengt ut som klimabølle
22.02.2001 13:04
Alternativt MidtNytt
26.10.2000 17:27
Tabbearkivet
24.08.2000 15:42
Nord-Trøndelag 2000
21.08.2000 14:27
Send en hilsen

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   03.01.2009 17:17