Av
Eirik Palm
Kartillustrasjon: Statoil
- Vi er jo absolutt en kommune som kan tillate oss å være mer offensiv enn andre kommuner i Finnmark. Men vi er på langt nær en kommune som vasser i melk og honning, og som ikke vet hvordan vi skal bruke pengene, sier varaordfører Kristine Jørstad Bock (Ap).
Tre kvarter
Knappe tre kvarter brukte kommunestyret i går på å behandle årsbudsjettet for 2006. Flere skoler skal pusses opp, det skal blant annet bygges ut flere industriområder og det skal bli flere boligfelt.
88 millioner får kommunen neste år i inntekter gjennom eiendomsskatten på Melkøya. Når gassprosessanlegget kommer i drift, blir de årlige inntektene 96 millioner.
Dobles
Men disse inntektene kan øke kraftig.
7. oktober fortalte NRK Nordnytt at Statoil vurderer å la gassterminalen strekke seg fra Melkøya til Kvaløya for å få plass til inntil to nye gassprosessanlegg. De første arkeologiske utgravingene var igang.
De sammenlagte kostnadene ble antydet å være mellom 20 og 30 milliarder kroner. Til sammenlikning har landdelen av Snøhvit kostet om lag 30 milliarder kroner - etter siste budsjettsprekk. Det kan bety at skatteinntektene dobles.
- Noe tall kan jeg selvfølgelig ikke gå inn på, men det er åpenbart at hvis investeringene på Melkøya øker, så blir også skatteinntektene større, sier informasjonsleder Sverre Kojedal i Statoil.
Planene
Bildet helst øverst viser den første skissa for hvordan Statoil ser for seg Melkøya i framtida. Til venstre skimtes gasstankene og deler av prosessanlegget. Det hvite til høyre på øya er et område sprengt ut for å gi plass til en ny fabrikk, mens det gule feltet viser Melkøysundet gjenfylt til Kvaløya. Her kan et framtidig, kommersielt gasskraftverk komme.
Rundt 2014 skal prosessanlegg nummer to (tog 2) være i drift, deretter tog 3. Men forutsetningen er at oljeselskapet finner mer gass.
- På sikt kan Melkøya bli for liten. Det er gassressursene i Barentshavet som avgjør hvor stor Melkøya kan bli, men vi ønsker å forberede oss. Vi har tro at at Snøhvit er første trinn på det som i framtida kan bli mye, mye større, sier Kojedal.
Låner og investerer
De kommende fire åra skal det investeres for 656 millioner, har kommunestyet vedtatt.
Men det koster å være vertskommune. I 2009 passerer lånegjelda i Hammerfest kommune en milliard kroner.
Og NRK fant heller ingen politikere under kommunestyret i går, som støtter forslaget fra varaordføreren i Porsanger om at kommunen må gi Snøhvitinntekter til et felles fond for kommuner i Finnmark.
- Ikke aktuelt, sier gruppelder John Wahl (Ap).
- Det kan ikke en enkeltkommune bidra til, sier gruppeleder Reidar Johansen (SV).
- Helt skivebom, sier gruppleder Alvin Vaseli (RV)