Hva nå, Finnmark?

Kommentar: Trine Hamran

Vi er inne i ei historisk tid, heter det. Ei tid da norgeshistoriens største overføring av land fra staten til finnmarkinger selv skal finne sted, i tråd med finnmarksloven.

Det historiske vendepunktet med Altasaken og opprettelsen av samerettsutvalget skal munne ut i det nye organet Finnmarkseiendommen. Men har det blitt slik at det som skulle være en historisk hendelse blir en fortelling om historisk sneversynthet?

Vi finnmarkinga skal eie land og vann - og Finnmarkseiendommens styre skal passe på det for oss.





Styret skal velges denne uka - men tida for debatt om retningslinjer har i høy grad kokt ned til en debatt om lokalisering - og styremedlemmer. Og denne debatten har på langt nær vært så åpen som man kunne ha ønska seg.

I Sametinget har den historiske anledninga kokt ned til politisk hestehandel. For at NSR skulle berge makta i Sametinget, måtte de kjøpe den hos partier i vippeposisjon.
Og to fra den såkalte firerbanden som sikret NSR makta har brukt posisjoner i Finnmarkseiendommen som valuta.

Ett styremedlem i Finnmarkseiendommen er allerede klart, og vervet går til vipperepresentant på Flyttsamelista, Per A. Bæhr.

Og Finnmarkseiendommen skal, dersom sametingsrådet får det som det har planlagt, til Porsanger. Der bor Senterparti-politiker og sametingsrepresentant på vippen Olaf Eliassen.

Hva skjer i kulissene hos fylkestingsrepresentantene fra Finnmark? Også her regnes det på forholdstall og maktposisjoner. Blir det en aktiv politiker, blir det en dyktig fagperson med politisk tilknytning, eller bare en ærespost for tidligere makttopper?

Utenom et ukontroversiellt styringsdokument, er de eneste signalene derfra at en representant fra fylket ingenlunde bør være same, da får han heller være så flink han bare vil. Hva da med noen av de beste kandidatene? Og var det ikke meningen at politikerne skulle ta seg av de overordnede linjene? Et svakt styre for Finnmarkseiendommen vil kunne bety mer makt til dagens ansatte i Statskog, som vil måtte gå inn som skyggeadministrasjon mens styremedlemmene skaffer seg nødvendig innsikt. Og er det denne makta Sametinget frykter når de ønsker å flytte administrasjonen til Finnmarkseiendommen til Porsanger? Den offisielle forklaringa er regimeskifte.

Skal man kanskje trøste seg med at makta ofte ligger i forvaltninga, og at de i Statskog som likevel flytter med over får makt gjennom sin kunnskap og erfaring? Slik var det vel heller ikke tenkt?

Finnmarksloven og påfølgende retningslinjer er nettopp det; lovtekst og gode intensjoner. Disse skal fylles med innhold av et styre som bør kunne mer enn å tenke på hvordan de skal sikre seg makt og innflytelse til seg og sine.

Makta de besitter skal også fylles med et innhold, og det er å håpe at fylkestinget og Sametinget denne uka legger maktspill til side, og velger det styret som best kan tenke hva Finnmark vil bruke dette historiske øyeblikket til, til beste for alle i Finnmark.