Bryter med Høyre

Av Einar Korneliussen og Knut-Sverre Horn

Derfor bryter Robertsen med sitt eget parti Høyre, og kommer ikke til å stemme for Finnmarksloven i Stortinget.

- Jeg har fått tilbakemeldinger fra velgerne som gjør at jeg ikke kan gå inn for loven. Det bryter med min samvittighet. Forholdet til folkeretten, med at ILO-konvensjonen har en forrang foran Finnmarkslovn, er ganske alvorlig, sier Robertsen.

- Vi kan ikke på Stortinget gi en blankofullmakt til at en konvensjon har forrang foran norsk lov dersom det oppstår konflikter, mener Robertsen. Og slike konflikter regner han med det vil bli mange av.

Et delt Finnmark

Robertsen reagerer også på forslaget til styringsmodell.

– Sammensetningen av styret og styringsmodellen som er valgt, stadfester helt klart en deling av Finnmark. Jeg er bekymret for at fylkestingets og Sametingets posisjoner med hensyn til å velge styrerepresentanter kan polariseres. Det var ikke hensikten. Finnmarksloven skulle forene krefter og sikre at finnmarkingene ble herre i eget hus. De siste dagenes utvikling viser at vi går en annen vei, dessverre.

Flertallet er ikke fra Finnmark

– Nå er det jo slik at finnmarkingene overtar forvaltningen av 95 prosent av fylkets landareal. Da er man vel herre i eget hus?

– Husk at styret er oppnevnt av Sametinget og fylkestinget. Fylkestinget består bare av finnmarkinger, valgt av finnmarkinger. Sametinget er et nasjonalt organ der flertallet ikke er valgt fra Finnmark. Så jeg er ikke sikker på hvor mye man kan kalle det å være herre i eget hus.

- Så man kan risikere at samer i Oslo bestemmer over folk i Finnmark?

– Teoretisk kan det bli sånn. Hva slags herredømme de får over kystbefolkniga er uklart, og derfor ønsker jeg ikke å stemme for en sånn modell, sier Robertsen.