Folkeaksjon mot Finnmarksloven

Av Skjalg Jensen og Ingunn Vassvik

– I Finnmark er det lite privat eiendom i dag, og jeg er ikke interessert i å ha private eiendomsbesittere i hælene på meg når jeg er ute og høster av Finnmarks delikatesser, sier Jarl Hellesvik, tidligere leder i Nei til EU i Finnmark.

Han mener at Finnmarksloven vil føre til at allemannsretten forsvinner:

– Loven vil føre til at Finnmark blir privatisert, og da vil det samme skje her som andre steder: Godbitene havner hos rikfolk, mens vanlige folk blir henvist til skrotfjellene.

Krav om eiendomsrett

Arbeidet med å få vedtatt Finnmarksloven er nå på oppløpssiden, og etter planen skal Justiskomiteen legge frem sitt forslag rett etter påske og så skal loven vedtas i Odelstinget den 24. mai.

I dag eies rundt 95% av Finnmark av staten, i forslaget til Finnmarksloven blir statsgrunnen bli overført til Finnmarkseiendommen. Der skal representanter fra blant annet Sametinget og Finnmark fylkeskommune sitte som forvaltere. Både Sametinget og Finnmark fylkeskommune jobber nå hardt for å få loven vedtatt.

Ett av kravene fra Sametinget til en Finnmarkslov, har vært å anerkjenne samenes rett til å eie, besitte og bruke grunn i Finnmark. Og i den nye loven forsøker enn nå å få nedsatt en kommisjon som skal nærmere på eiendomsforholdene i Finnmark, basert på hevd.

Herrer i eget hus

Sametingspresident Sven Roald Nystø synes Hellesvik skyter seg selv i foten nå innspurten av arbeidet med Finnmarksloven:

– Målet for loven er jo at finnmarkingene skal bli herrer i eget hus, og for Sametinget er det sentrale at loven skal innfri folkeretten og det dreier seg om å anerkjenne de rettighetene vi allerede har, sier Nystø.

Jarl Hellesvik sier han føler seg som herre i eget hus i dag når det ikke er store områder som er eid av private, og han håper at folkeaksjonen kan hindre at Finnmarksloven blir vedtatt i Stortinget i mai.