Enda en rettssak om bjørnedrapet

Av Kim Nystøl

Bjørnen fra grisebingen er blitt mat for både restaurantgjester og advokater. (Arkivfoto: Kåre Tannvik)

Pedersen skjøt og drepte en stor hannbjørn som tok seg inn hos grisene hans i fjor, og ble tiltalt for drap på et verna rovdyr. Han ble frikjent både i tingretten og lagmannsretten, men påtalemyndighetene anket dommen til Høyesterett.

Nødverge?

Det var midt i august i fjor bonden Jarl Pedersen skjøt og drepte den store hannbjørnen som hadde tatt seg inn i innhegnigen til grisene i Pasvik i Finnmark.

Han hevdet selv dette var nødverge, siden bjørnen var i et direkte angrep på grisene. Påtalemyndigheten mente dette ikke var et direkte angrep, fordi bjørnen sto og spiste grisefor da den ble skutt. Dermed ble Pedersen tiltalt for drap på et freda rovdyr.

Etter frifinnelsen i tingretten ble det en nokså knapp seier i lagmannsretten: Bare tre lekdommere ville frikjenne Pedersen, mens de tre fagdommerne og en lekdommer ville dømme ham. Dermed ble flertallet for knapt til en fellende dom.

Prinsippsak

Påtalemyndighetene anket lagmannsrettens dom til høyesterett, fordi de mente loven var feil brukt i saken. De mente at det bestemmende mindretallet, de tre lekdommerne som ville frikjenne bonden, stilte for små krav til Pedersens aktsomhet.

For påtalemyndighetene har dette vært en prinsippsak. En lovendring i 1993 innebar langt strengere krav til å felle et rovdyr i nødverge, og etter dette har det aldri vært liknende saker i Norge. Påtalemyndighetene har dermed prøvd ut den skjerpa paragrafen i viltloven på Pedersen, og ønsker å sette en standard for liknende saker i fremtiden.