– Stoler ikke på finnmarkingene

Han mener forslaget til Finnmarkslov bryter med både folkeretten og de fleste punktene i samerettsutvalgets innstilling, og at det røper at staten har mistillit til alle finnmarkinger.

Vraket alt

Tor Falch, nå pensjonert sorenskriver, slakter finnmarksloven punkt for punkt. Han ser ikke en eneste ting i lovforslaget som stemmer med lovtekstene som samerettsutvalget foreslo. Et av oppdragene for Samerettsutvalget var å sikre at samene skulle få utnytte naturgodene i sine bruksområder, men om lovforslaget skriver Falch følgende:

«...proposisjonen klårlegg og sikrar ikkje samane deira tradisjonelle bruksrettar etter norsk rett, den godtar og fastlegg ikkje eige- og bruksrettar til landområde etter urfolkskonvensjonen, og den drøftar ikkje om naturgrunnlaget for samisk kultur vert godt nok utan særtiltak og ulikebehandling til fordel for samane.
Lovforslaget oppfyller såleis ikkje statens pliktar etter folkeretten.»

Må særbehandle

Falchs poeng er at resultatlikhet for samisk og norsk kultur oppnås ved særtiltak, noe loven ikke legger opp til. For i formålsparagrafen for den nye Finnmarksloven står det at naturressurser og grunn forvaltes til beste for både innbyggerne i fylket, samisk kultur og allmennheten for øvrig.

- Det likestiller alle hensyn, skriver Falch, og han tror samiske interesser dermed lett kan måtte vike for sterke flertallsinteresser.

Uklare rettigheter

Tor Falch peker også på at loven heller ikke legger opp til særrettigheter for enkelte bygder, såkalte bygdebruksområder, slik Samerettsutvalget foreslo. Slike områder ville gi bygdefolk enerett til å høste av naturen i områdene de alltid har brukt.

I lovforslaget står det at sitat: «Loven gjør ikke inngrep i private eller kollektive rettigheter som bygger på hevd eller alders tids bruk,» men hvem som har slike rettigheter og hvor, sier proposisjonen ingenting om, beklager Falch.