Svarer på kritikken

Justisdepartementet har tatt for seg kritikken mot Finnmarksloven punkt for punkt i et skriftlig svar på kritikken som har kommet i utallig utspill og leserinnlegg den siste tida. Her er et utdrag av de viktigste:

Folkeretten

Får samene det de har krav på etter folkeretten?

Folkeretten forplikter, men den dikterer ikke bestemte løsninger. Det stilles krav til anerkjennelse av urfolks rett til tradisjonelle områder og til vern av naturgrunnlaget for kulturen. Begge deler oppfylles: Finnmarksloven gir eierrådigheten til finnmarkingene og Sametinget får en andel i denne, samt «verneverktøyet» retningslinjer i arealsaker. Sametinget og fylkestinget får lik representasjon i styret, uten at noen har flertall. Dette er i samsvar med forslag fra flertallet i Samerettsutvalget. Dessuten anerkjennes selvstendig bruksrett opparbeidet uavhengig av statens posisjon som grunneier.

Samisk eiendomsrett

Hvorfor er ikke områder med samisk eiendomsrett identifisert, jf. ILO-konvensjon nr. 169?

Samerettsutvalget har ikke gitt noe konkret grunnlag for å trekke eiendomsgrenser i Finnmark, og det kan heller ikke være nødvendig i henhold til konvensjonen, gitt den helhetsløsningen som ligger i loven.

Vetorett

Gir folkeretten samene krav på vetorett mot skadelige arealinngrep?

ILO-konvensjonen gjør ikke det. Etter praksis i menneskerettskomiteen kan art. 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter sette grenser for inngrep i ekstreme tilfeller, men det er ikke klart hvor en slik grense går.

Eksisterende rettigheter

Gir ikke loven anerkjennelse av eksisterende rettigheter?

Jo, den rydder av veien mulig tvil om at selvstendig rett kan være etablert på statens grunn i Finnmark. Dette gjelder både samer og andre brukere som fyller de rettslige krav.

Det norske flertallet

Overkjøres det norske flertallet i Finnmark?

Alle finnmarkinger får noe som de ikke har i dag: andel i eierrådigheten. Her tas det hensyn både til indre og ytre Finnmark: Sametinget og reindriften får medinnflytelse også på kysten, og kystfolket sikres fortsatt tilgang til fornybare ressurser i de samiske kjerneområdene.

Alternativet er en deling av fylket i to eiendommer, slik mindretallet i Samerettsutvalget og flertallet i Sametinget har gått inn for. Regjeringen mener det ville vært en dårligere løsning for Finnmark.

Samisk overmakt

Styresammensetningen 3 - 3 gir samene overrepresentasjon og dobbeltstemmer - er ikke det udemokratisk?

Dobbel stemmerett har samer hatt ved valg til Stortinget og Sametinget helt fra sameloven ble vedtatt i 1987. Ulik vekting av stemmer er kjent fra Stortingsvalg. (Finnmark fylke har i dag større representasjon på Stortinget enn det folketallet skulle tilsi.)

Samtinget mer enn Finnmark

Sametinget representerer hele landet, mens lovforslaget gjelder Finnmark - da får jo ikke finnmarkingene styre seg selv?

Sametinget er det folkevalgte samiske organ som staten må forholde seg til. Etter lovforslaget er det imidlertid kun finnmarkinger som kan velges til styret i Finnmarkseiendommen.

Staten styrer

Lovforslaget innebærer at staten avgjør til slutt likevel?

Finnmarkseiendommen får eierrådigheten. Avgjørelser tas i departementet bare hvis styret blir beslutningslammet ved stemmelikhet i viktige spørsmål for driften, eller i enkelte spesielle tilfeller ved uenighet i styret om arealsaker i forhold til naturgrunnlaget for samisk kultur. Statens representant har ikke stemmerett i styret, og departementet har ingen instruksmyndighet.

Fisk og olje

Hvorfor er fjordfiske utelatt?

Loven stanser i fjæra, og Samerettsutvalget fremmet heller ikke omfattende materiale eller forslag på dette punkt. Sametingets rolle i fiskeripolitikken bør være uavhengig av Finnmarkseiendommen som grunneier.

Hva med olje og gass?

Dette omfattes ikke av loven, og ble heller ikke behandlet av Samerettsutvalget.

Mineraler

Hva med retten til mineraler?

Det foreslås endringer i dagens bergverkslovgivning, for å sikre at samiske interesser blir tatt hensyn til. Disse reglene vil dessuten bli innarbeidet i ny minerallov når denne kommer.

Som grunneier får Finnmarkseiendommen retten til de ikke-mutbare mineralene, og disponerer selv disse. For de mutbare mineralene (gull, sølv mv) vil de strengere saksbehandlingsreglene gjelde, og det kan fastsettes en høyere avgift til grunneieren for gruver på Finnmarkseiendommens grunn enn for andre gruver.

Samerettsutvalget

Hva er igjen fra Samerettsutvalgets forslag?

Formålet og grunnsynet og mange av de prinsipielle vurderingene er sammenfallende, men spørsmålene er av praktiske årsaker i stor grad løst på andre måter enn hva utvalget forslo.

Likt: Ny selvstendig grunneier for Finnmark, valgt av Sametinget og fylkestinget, samt ingen deling av fylket i to.

Ulikt: Ikke nektingsrett for Sametinget, men retningslinjer som positivt virkemiddel.

Dessuten har utredningen av rettsforholdene og et grundig oppgjør med historien verdi i seg selv i et demokratisk rettssamfunn.

Nektingsrett

Hvorfor får ikke Sametinget nektingsrett slik Samerettsutvalget foreslo?

Lovforslaget gir Sametinget en mer konstruktiv rolle enn bare å si ja eller nei i enkeltsaker. Forslaget om retningslinjer for «kulturvirkningen av arealsaker» gir innflytelse over all offentlig arealsaksbehandling og blir avgjørende for Finnmarkseiendommens arealdisponering gjennom avstemmingsreglene i styret.

EØS-reglerne

Er EØS-reglene vurdert, og er i tilfelle særrettigheter i Finnmark greit for EU?

EØS-reglene er vurdert. Bosettingskrav i landet finnes i lovverket fra før, og lovforslaget skiller ikke mellom norske statsborgere og utenlandske statsborgere. EU har tidligere akseptert prinsippet om særlige urfolksretter med grunnlag i tradisjonell bruk innenfor særskilte geografiske områder.

Fritt fram for utlendinger?

Gir loven utlendinger fri adgang til jakt og fiske?

Når det gjelder fornybare ressurser har lovforslaget en rettighetsfordeling mellom lokale utmarksbrukere, innbyggere i kommunen, i fylket, personer bosatt i Norge (allmennheten) og alle andre. Lokale utmarksbrukere får et visst fortrinn, ellers er rettighetsfordelingen stort sett i samsvar med praksis i dag. Personer bosatt utenfor Norge har ingen rett, om ikke Finnmarkseiendommen gir dem adgang fordi ressursene tillater det.

Råvareleverandør

Bidrar loven til å fastholde Finnmark som råvareleverandør uten egen verdiskapning?

Finnmarkseiendommen får nå tvert om muligheten til selv å utnytte de verdiene som eierrådigheten gir. Overskuddet blir i Finnmark, mens det i dag går til Statskog.