Her er Finnmarksloven

Av Eilif Aslaksen og Thor Thrane, NRK Sámi Radio

Natt til fredag ble det siste utkastet til odelstingsproposisjon og Finnmarksloven sendt ut på e-post fra Justisdepartementets lovavdeling. Trolig vil saken legges fram i statsråd fredag 11. april, men det spekuleres fortsatt i om regjeringa allerede kommende fredag velger å kjøre den. I dag sier flere kilder som NRK-Sami Radio har vært i kontakt med, at odelstingsproposisjonen legges fram i statsråd allerede fredag 4. april.

Lovutkastet og samerettsutvalget

I oversikten nedenfor har vi tatt med de mest sentrale forslagene i utkastet til ny Finnmarkslov. I parantes har vi tatt med det som Samerettsutvalget foreslo for seks år siden.

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

§ 1. Lovens formål
"Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv, innbyggerne i fylket og allmennheten for øvrig."

(§ 1 -1: Formålet med loven er å legge til rette for at grunn og naturgoder i Finnmark brukes og forvaltes til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, med næringer og samfunnsliv. Forvaltningen skal trygge økologisk bærekraftig bruk.)

§ 2. Virkeområde
"Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med naturressurser i Finnmark fylke. I strandlinjen gjelder loven så langt ut i sjøen som den private eiendomsretten strekker seg."

(§ 1-2: Loven gjelder grunn og naturgoder i Finnmark og rettigheter over grunn og naturgoder som ikke er avhendet av staten eller Finnmark grunnforvaltning.
Loven gjelder også for grunn og naturgoder som er ervervet av Finnmark jordsalgskontor eller Statskog, og for grunn som blir ervervet av Finnmark grunnforvaltning.
Loven kan gjøres gjeldende for annen grunn i Finnmark med samtykke av eieren.)

§ 3. Forholdet til folkeretten
"Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter, og bestemmelsene i overenskomst med fremmede stater om fisket i grensetraktene."

§ 4. Retningslinjer for forvaltningen gitt av Sametinget
"Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, annen næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes. Retningslinjene og endringer i retningslinjene skal godkjennes av departementet.
I saker om endret bruk av utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter på bakgrunn av Sametingets retningslinjer vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv."

(Her ville Samerettsutvalget ha spesielle regler for Sametinget: Vektleggingsregel, høringsregel og nektingsregel.

§ 1-3 Forholdet til sameloven: Når det forberedes vedtak etter lovens kapittel 2 om tillatelse til eller iverksetting av naturinngrep i samiske bruksområder, eller om tillatelse til erverv av rettigheter til grunn eller andre naturgoder til formål som medfører slike inngrep, gjelder reglene i sameloven 12. juni 1987 nr. 56.

§ 5. Forholdet til bestående rettigheter
"Loven her gjør ikke inngrep i private eller kollektive rettigheter som bygger på hevd eller alders tids bruk.
De rettigheter utøvere av samisk reindrift har på grunnlag som nevnt i første ledd eller etter reindriftsloven, innskrenkes ikke av loven her."

Kapittel 2

§ 6. Finnmarkseiendommens rettstilling
"Finnmarkseiendommen er et eget rettssubjekt som skal forvalte grunn og naturressurser m.v. som den eier i samsvar med lovens formål og reglene i loven her for øvrig."

§ 7. Finnmarkseiendommens styre
"Finnmarkseiendommen ledes av et styre på syv personer.
Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv tre medlemmer med personlige varamedlemmer hver. Medlemmene og varamedlemmene skal være bosatt i Finnmark. Blant medlemmene valgt av Sametinget skal minst ett styremedlem og vedkommendes varamedlem være representant for reindriften."

I forbindelse med oppnevningen av styret heter det dessuten i lovutkastet:

"Styret velger selv en leder og nestleder blant medlemmene. Dersom ingen oppnår flertall, er styremedlemmet oppnevnt av staten leder."

Og det heter videre:

"Kongen oppnevner ett styremedlem med personlig varamedlem. Vedkommende har ikke stemmerett i styret."

(§2-9: Finnmark grunnforvaltning ledes av et styre på åtte medlemmer.
Sametinget og Finnmark fylkesting oppnevner hver fire styremedlemmer med varamedlemmer, alle bosatt i Finnmark. Tjenestetiden er fire år og svarer til valgperioden for oppnevningsorganene.
Styret sammensettes slik at ulike interesser er bredt representert. Sametinget og fylkestinget sørger for at interesserte organisasjoner og offentlige organer får anledning til å fremme forslag på medlemmer og varamedlemmer.
Oppnevningsorganene bestemmer hvem av de fire som skal virke som styreleder eller nestleder. Vervet som styreleder og nestleder skifter hvert annet år mellom de to som er utpekt til dette.)

§ 9. Styrets oppgaver og saksbehandling
Her skisseres styrets forskjellige formelle oppgaver. Et interessant avsnitt i paragrafen omhandler avstemning i styret, hvor det heter:

"Ved stemmelikhet anses vedtak for ikke å være truffet. Dersom styremedlemmet oppnevnt av staten anser det for nødvendig for driften av Finnmarkseiendommen at vedtak treffes, kan vedkommende be om at departementet avgjør saken. Departementets vedtak har virkning som styrevedtak. Det kan ikke påklages til Kongen."

(§2-10: Styret er vedtaksført når det møter fem styremedlemmer eller varamedlemmer.
Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.)

§ 10. Saker om endret bruk av utmark m.m.
"I saker om endret bruk av utmark skal Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, annen næringsutøvelse og samfunnsliv. Ved vurderingen skal Sametingets retningslinjer etter § 4 legges til grunn".

Det heter lenger ut i denne paragrafen at:

"Dersom flertallet ikke utgjør flere enn fire, kan et samlet mindretall i løpet av styremøtet kreve at saken forelegges for Sametinget.
Dersom Sametinget ikke godtar flertallets vedtak, kan et samlet flertall i styret kreve at Finnmarkseiendommen forelegger saken for Kongen, som avgjør om vedtaket skal godkjennes. Godkjennelse av vedtaket har virkning som styrevedtak."

§ 18. Nasjonalparker, ekspropriasjon
"Grunn som Finnmarkseiendommen eier, kan legges ut som nasjonalpark etter reglene i naturvernloven uten at Finnmarkseiendommen har krav på erstatning. Ved utformingen av bruksregler skal det legges vekt på at tradisjonell bruk kan videreføres.
Finnmarkseiendommen kan ikke kreve erstatning ved ekspropriasjon til offentlige formål til fordel for Finnmark fylkeskommune eller kommuner i Finnmark. Finnmarkseiendommen kan heller ikke kreve erstatning ved ekspropriasjon til fordel for staten eller foretak som staten eier alene til sykehus eller annen medisinal eller psykiatrisk institusjon eller lignende, kirker, kirkegårder, utdanningsformål, museum eller kulturminnetiltak."

§ 19. Forholdet til fremtidig lovgivning
"Finnmarkseiendommen har ikke vern mot at dens rettsstilling eller rettigheter endres, innskrenkes eller oppheves ved lov."

Kapittel 3. Fornybare ressurser på Finnmarkseiendommens grunn

§ 21. Allmennhetens rettigheter
"I samsvar med reglene i kapitellet her og innenfor de rammer som følger av annen lovgivning, har norske statsborgere og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge, på Finnmarkseiendommens grunn rett til jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre. Finnmarkseiendommen kan gi andre adgang til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i første punktum.
Finnmarkseiendommen kan gi norske statsborgere, personer som det siste året har vært bosatt og fortsatt er bosatt i Norge, og andre adgang til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i §§ 22 og 23 i den grad ressursene tillater det. Personer som nevnt i første punktum skal etter søknad normalt gis tillatelse til å plukke multer til egen husholdning."

§ 22. Rettigheter for innbyggerne i Finnmark
"I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor de rammer som følger av annen lovgivning, har de som er bosatt i Finnmark fylke, på Finnmarkseiendommens grunn rett til å jakte på storvilt, plukking av multer og uttak av trevirke til husflid.
Til jordbrukseiendom ligger rett til å beite for så stor budskap som kan vinterføs på eiendommen.
Finnmarkseiendommen kan gi innbyggerne i Finnmark adgang til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i § 23 i den grad ressursene tillater det."

§ 23. Rettigheter for innbyggerne i en kommune
"I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor de rammer som følger av annen lovgivning, har de som er bosatt i en kommune i Finnmark fylke, på Finnmarkseiendommens grunn i kommunen rett til:
a) fiske etter innlandsfisk med garn,
b) fiske etter anadrome laksefisk med faststående redskap i sjøen,
c) sanking av egg og dun,
d) hogst av lauvskog til brensel for husbehov,
e) stikking av torv til brensel og annet husbehov og
f) uttak av trevirke til bruk som gjerdestolper eller hesjestaur i reindrifts- eller jordbruksnæring.
Reindriftsutøvere har samme rett som innbyggerne i en kommune i den tiden reindrift foregår der."

(Samerettsutvalget foreslo at innbyggerne i fylket og kommunene hadde førsteretten til utnyttelsen av de fornybare ressursene. Kommunene skulle forvalte disse rettighetene gjennom kommunale utmarksstyrer.)

§ 24. Særskilt rett til lokal utnyttelse
"Enkeltpersoner eller grupper av personer som har en betydelig del av sitt livsgrunnlag knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser, kan av kommunen for inntil 10 år om gangen bli tildelt særskilt rett til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i §§ 21 til 23 på nærmere angitte områder i kommunen. Første punktum gjelder ikke for jakt på storvilt, fiske i vassdrag med stang og håndsnøre og fiske etter anadrome laksefisk i sjøen med faststående redskap.
Finnmarkseiendommen kan gi generelle bestemmelser om kommunenes behandling og vurdering av saker etter denne paragrafen. Finnmarkseiendommen er klageorgan for vedtak truffet av kommunen. For kommunens og Finnmarkseiendommens saksebehandling gjelder forvaltningsloven."

(Samerettsutvalget foreslo at det skulle være mulig å opprette bygdebruksområder. Dette er utelatt i lovutkastet. Samerettsutvalget foreslo bl.a. : "§ 4-1 Bygdebruksområde. Avgrensing. Dersom et flertall av de myndige innbyggerne i ei bygd hvor det drives tradisjonell utmarksbruk krever det, skal det avgrenses et felles bruksområde for bygda." Bygdefolket skulle ha enerett til å utnytte de fornybare ressursene her, også storviltjakt)

§ 25. Nærmere vilkår for utnyttelse av fornybare ressurser
"Finnmarkseiendommen kan fastsette nærmere bestemmelser for utnyttelse av fornybare ressurser som nevnt i §§ 21 til 23. Finnmarkseiendommen kan fastsette at utnyttelse krever tillatelse. Det kan settes vilkår i tillatelsen.
For tillatelse til jakt, fangst og fiske kan Finnmarkseiendommen kreve avgift. Avgiften for innbyggere i Finnmark skal ikke overstige det dobbelte av avgiften for innbyggerne i kommunen. Det kan ikke kreves avgift ved tildeling av særskilte retter etter § 24.
Fiske etter anadrome laksefisk med faststående redskap i sjøen kan bare foregå etter utvisning av fiskeplass av Finnmarkseiendommen."

§ 26. Lokal forvaltning av jakt og fiske
"Finnmarkseiendommen kan for inntil 10 år om gangen tildele lokale organisasjoner som har som formål å fremme allment jakt, fangst og fiske, særskilt rett til å forvalte utøvelsen av jakt, fangst og fiske på nærmere angitte områder av Finnmarkseiendommens grunn."

§ 27. Innskrenking i utnyttelsen
"Finnmarkseiendommen kan for nærmere angitte områder fastsette innskrenkinger i adgangen til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i §§ 21 til 23 dersom hensynet til ressursene tilsier det. Kommuner, myndigheter for vilt og fiske mv. og organisasjoner for brukere som berøres, skal høres på forhånd."

§ 28. Fisket i Alta-, Tana og Neidenvassdragene
"De særlige rettighetsforholdene og den særlige reguleringen for fisket i Alta-, Tana- og Neiden-vassdragene berøres ikke av bestemmelsene i kapittelet her.

(Samerettsutvalget foreslo at Tanaelva skulle forvaltes av kommunene Tana og Karasjok. For Alta ble det bl.a. foreslått dette: Innbyggerne i Alta eller Kautokeino kommuner, har rett til å fiske laks i Altaelva frem til St.Hans. Alta kommune kan gi nærmere regler om utøvelsen av dette fisket. Denne loven gjør ingen endringer i de særlige regler om fisket etter St. Hans. Det spesielle med laksefisket i Neiden var at skoltesamene/østsamene skulle få tilbake retten til kastenotfisket.)

Kapittel 4. Sluttbestemmelser

§ 29. Ikrafttredelse
"Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kapittel 1 kan settes i kraft til et tidligere tidspunkt enn loven for øvrig."

§ 30. Ikrafttredelses- og overgangsregler for kapittel 2 Finnmarkseiendommen
"Kapittel 2 kan ikke settes i kraft før styremedlemmer og varamedlemmer er valgt i samsvar med § 7."

Videre i denne paragrafen er det gitt nærmere retningslinjer for bl.a. omregistrering i grunnboken. Dette skjer tre år etter ikrafttredelsen av denne loven.