Departementets skisse til Finnmarkslov

På bakgrunn av høringsuttalelsene og drøftinger med de berørte departementer har Justisdepartementet (JD) vurdert alternative løsninger. Følgende hovedkriterier er lagt til grunn for det videre arbeidet:

Ordningen må gi staten en effektiv mulighet til å overholde sine folkerettslige forpliktelser i forhold til samene som urfolk, og til å ivareta andre viktige samfunnshensyn i fylket.

Finnmarks innbyggere må ha innflytelse over arealforvaltningen, og det skal ikke forskjellsbehandles på grunnlag av individuell etnisk tilhørighet.

For at folkerettens krav skal oppfylles, må Sametinget sikres innflytelse over arealforvaltningen, og det må etableres regler for arealvern for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur.

Det nye organet som opprettes for å forvalte grunnen bør ha en ikke ubetydelig grad av selvstendighet i forhold til sentrale myndigheter.

Styrerepresentantene utpekt av Sametinget og fylkestinget må være bosatt i Finnmark fylke.

Alle opparbeidede bruksrettigheter, herunder reindriftsutøvernes rettigheter, bør lovfestes.

JD foreslår at det opprettes et nytt organ for forvaltningen av grunnen i Finnmark fylke, foreløpig kalt Finnmarksallmenningen (Fa). Det nye organets tilknytningsforhold til staten kan løses på ulike måter:

Alternativ 1:

Fa opprettes som selveiende rettssubjekt. Grunnbokshjemmelen overføres fra Statskog SF til Fa. Statens legitime behov for styring sikres gjennom lovhjemler (dels direkte bestemmelser, dels indirekte styringsmekanismer). Fa utøver eierfunksjonene. Styresammensetning: 3 + 3 + 1 (statlig styrerepresentant). Dette vil sikre god kommunikasjon begge veier, redusere behovet for statlig overstyring, markere statens ansvar og gi ulikt antall styremedlemmer. Kompetansefordelingen mellom Fa og staten tydeliggjøres og statens rolle som myndighetsutøver synliggjøres. Kontakten mellom Fa og departementet oppnås ved å lovfeste rapporteringsplikt. Statens ekspropriasjonsadgang beholdes.

Alternativ 2:

Alternativt kan Fa opprettes som eget rettssubjekt eid av staten. Grunnbokshjemmelen overføres også her til Fa. I utgangspunktet har Fa full rådighet i den daglige forvaltningen, men departementet kan i kraft av sin eierposisjon gi overordnede retningslinjer. Styresammensetning: 3 + 3 + 1. Årsmøte: Vedkommende statsråd alene. Statens ekspropriasjonsadgang beholdes.

Arealvern:

I kombinasjon med én av de ovennevnte løsningsalternativene, kan man tenke seg at Finnmark fylke inndeles i to eiendommer eller administrasjonsområder, med et strengere arealvernregime i det indre området. JD er imidlertid i prinsippet skeptisk til en slik deling av Finnmark.

Folkerettens krav til arealvern kan imidlertid tilfredsstilles på andre måter. JD anser bestemmelser om kompetanse for styret i Fa (positivt virkemiddel) mer tjenlig enn nektingsrett for Sametinget (negativt virkemiddel). Dette oppfordrer til samarbeid og omforente løsninger.

Kommunene og lokale rettigheter:

Når det gjelder kompetanseforholdet mellom det nye organet som opprettes og kommunene, og kommunenes ansvarsområde, gjenstår ennå mange vurderinger. Det er allikevel ønskelig å få synspunkter også på dette fra Sametinget og fylkestinget.


Samerettsutvalget har foreslått at bygdene får en ubetinget rett til å få opprettet et bygdebruksområde dersom et flertall i bygda krever det. Bygdebruksområdene skal være avgrensede områder med eksklusiv rett for bygdefolket til tradisjonell utmarksbruk. Forslaget ble ikke godt mottatt under høringen. JD anser det heller ikke aktuelt å bruke forslaget uendret, men andre varianter kan tenkes, for eksempel ved at kommunene gis kompetanse til å avgjøre søknad om opprettelse av bygdebruksområder.