Hvem skal råde over naturen i Finnmark?

Justisdepartementet og kommunaldepartementet har nå hatt saken på bordet i tre år etter at Samerettsutvalget la fram sin innstilling om retten til land og vann.

I formiddag møtte Sametingspresidenten og fylkesordføreren i Finnmark justisministeren for å drøfte den nye Finnmarksloven.

13 års sammenhengende arbeid lå bak innstillinga som Samerettsutvalget la fram i 1997 om hvem som skal styre over naturressursene i Finnmark. Et mildt sagt møysommelig arbeid i et fylke hvor den norske stat har hatt full råderett og eiendomsrett gjennom hele vår moderne historie.

Altasaken ble vendepunktet i spørsmålet om hvem som har retten til naturgodene i Finnmark. Det første samerettsutvalget ble oppretta som en direkte følge av kampen om vannkraftressursene i Altaelva. Deres første arbeid fikk sitt konkrete resultat i 1989 da Sametinget ble oppretta.

Norge forplikta seg på 80-tallet til den såkalte ILO-konvensjonen. En FN-konvensjon som slår fast at urfolk skal ha bruks- og eiendomsrett til områdene de har bodd og levd i. Denne urfolksparagrafen blir nå helt avgjørende for hvordan Finnmarks naturressurser skal forvaltes i framtida.

For den norske stat kan neppe fravike forpliktelsen som ligger i ILO-konvensjon og folkeretten. Og det vil i praksis si at et framtidig grunnforvaltningsorgan i Finnmark minst må ha like mange samiske som norske valgte representanter.

Denne torsdagen er svært interessant. For første gang letter embetsverket i Oslo på sløret og lar oss få vite hva de mener om den nye Finnmarksloven. For det er trolig ikke mer enn et år igjen før Stortinget får saken på bordet.

Av Arne Egil Tønset