skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
bakgrunn_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Bakgrunn Sist oppdatert 13:20
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Tyrannens død

Natt til 2. mars 1953 fikk Josef Stalin hjerneslag og mistet bevisstheten. På sitt landsted vest for sentrum i Moskva ble han liggende i et døgn uten at noen turde å gå inn til diktatoren. 5. mars for 50 år siden ble Stalin forkynt død.

Publisert 02.03.2003 23:48.

Tekst og foto: Moskva-korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld

I dette rommet på sitt landsted ble Stalin liggende i et døgn uten at noen turde å gå inn til diktatoren.
Den senere formannen i Norges Kommunistiske parti, Martin Gunnar Knudsen, arbeidet med å lese nyheter på norsk fra Radio Moskva her i den sovjet-russiske hovedstaden. Han ble hentet midt på natten. Til NRK på 20-årsdagen for Stalins død fortalte han at han var livredd for å være på vei til Sibir.

I stedet ble han kjørt til Radiohuset på Pjatnitskaja-gaten, og fikk ordre om å lese opp budskapet om Stalins død til Norge.

Norge tidlig ute

Mange lyttere i Oslo den natten hadde nok ikke ”Maskingevær-Knudsen”, som han siden ble kalt. Men én lytter hadde han da: Aftenpostens senere, mangeårige Østeuropa-korrespondent Stein Savik satt i NTB den natten.

Avdøde kollega Savik kom til Norge som jugoslavisk krigsfange, og han fortalte meg senere i livet at han pleide å sitte og lytte på de norske nyhetssendingene fra Moskva nattestid.

På grunn av sin gamle vane satte Stein Savik sin senere avis Aftenposten i stand til å være en av verdens aller første aviser til å melde om Stalins død - denne uken for 50 år siden.

Hjelpeløs i et døgn

Spir i Kreml.
Livvaktene observerte at det ikke var tegn til liv i Stalins gemakker utpå dagen den 2. mars, og varslet omsider de andre politiske lederne.
KGB-sjefen Lavrentij Beria kom til stedet, gikk inn i rommet, kom ut igjen og ga livvaktene beskjed om å holde seg unna. Beria sa at Stalin bare sov. Han lot slagpasienten ligge der uten tilsyn i ett døgn.

Tiden ble brukt til rådslaging blant Stalins arvinger i Kreml. I sitt siste nummer skriver den regimekritiske ukeavisen Novaja Gazeta i Moskva at kretsen rundt Stalin hadde skjellig grunn til å frykte at de selv stod for tur til å bli sendt til Sibir eller skutt på ordre fra Stalin.

Både sjefen for det hemmelige politiet, som i likhet med Stalin selv var fra Georgia, og utenriksministeren var sikre på at de selv var ferdige. Novaja Gazeta siterer folk som var til stede på et møte etter den 19. partikongressen, der Stalin regelrett skjelte ut utenriksminister Molotov og den mektige armeneren Anastas Mikojan.

Stalin hadde heller ikke nevnt sin hemmelige politisjef Beria da diktatoren hadde snakket om fremtidens oppgaver i politikken. Slikt var et oppsiktsvekkende tegn på truende fare under hans regime.

Terror til det siste

Mann og kvinne ser på fotografi av Politbyrået under Stalins gravferd.
I dokumentene om Stalintiden som også er med på en ny utstilling i Russlands riksarkiv, finnes det klare spor av at tyrannen planla en ny bølge med massearrestasjoner og terror helt opp til sin død.

”Hadde han levd en måned til, hadde han fått meg skutt” - slik siteres hans høyre hånd Molotov i Novaja Gazetas siste nummer.

Lettelsen blant lederne på Leninmausoleet under Stalins begravelse var godt skjult, men stor, viser dagens dokumentasjon.

Det var folksomt da direktør Mironenko i Russlands riksarkiv åpnet en stor utstilling like før 50-årsdagen for Josef Stalins død, som skal markeres her i Moskva denne uken. Naturligvis var de fleste fremmøtte anti-stalinister. Men her var også kremen av regimekritiske historikere fra lang tid tilbake i sovjet-epoken.

En av dem som sist helg bøyde sitt hode i sorg over Stalin-tidens millioner av terrorofre, var landbrukshistorikeren, professor dr.philos. Viktor Petrovitsj Danilov.

Tidlig på 1960-tallet fikk Danilov åpnet de sovjetiske partiarkivene, og skaffet offisiell bekreftelse på de redsler russiske bønder ble utsatt for under Stalins kollektivisering av landbruket i tiden fra november 1929 og utover 1930-tallet.

Millioner av døde

Sovjetunionens fremste kritiker av Stalins kollektivisering, prof.dr.philos. Viktor P. Danilov (foran) bøyer hodet til minne om Stalin-tidens ofre.
Det endte med en hungersnød i 1934 som tok 5 millioner liv. Dette skapte politisk panikk i Kreml. Den påfølgende, alminnelige terroren ut 1930-tallet krevde minst 9-10 millioner menneskeliv bare blant menn født mellom 1880 og 1910. Det regnet den norske demografen og historieprofessoren Ståle Dyrvik ut ved Universitetet i Bergen så tidlig som i 1977.

Britene prøvde forgjeves å invitere Viktor Danilov som foreleser til Oxford og andre prominente læresteder helt fra tidlig på 1960-tallet. Men først under Mikhail Gorbatsjovs glasnost-epoke fikk Viktor Danilov disputere, og adgang til å reise ut. Da hadde han vært den fortiede ener i mer enn 25 år blant sovjetiske historikere på jordbrukstragedien som Stalin skapte før 2. verdenskrig.

Professor Danilov (ser i kamera) avslørte hvor uforberedt russisk jordbruk var på kollektiviseringen.
I sitt store arbeid fra 1957 om det materielle og tekniske grunnlaget for kollektiviseringen av bondeklassen i Sovjetunionen, avslørte Viktor Danilov hvor totalt uforberedt russisk jordbruk var på kollektiviseringen. Senere avslørte Danilovs offentliggjøring av arkivmateriale så mye at materialet ennå i dag er viktig for forståelsen for hvorfor Russland fortsatt ikke klarer å skaffe nok mat til seg selv - med en sjettedel av jordens overflate til disposisjon i gamle USSR.

- Mer totalitær enn Hitler

- Stalins styre varte i 30 år, Hitlers bare i 12 år - og når det gjaldt evne til å kontrollere, var Stalins system enda mer totalitært enn Hitlers, sier Viktor Danilov til NRK. Danilov kjempet selv i første rekke i Den røde armé under 2. verdenskrig. Han sier det ikke er sant at alle ved fronten var sanne tilhengere av den allmektige Stalin.

79-årige Danilov sier han er bekymret for at dagens russiske samfunn er i ferd med å etablere den samme evnen til fortielse av fortidens grusomheter som rådde grunnen under Stalin, og lenge, lenge etter i det russiske samfunnet.

Plakat som glorifiserte militær styrke under Stalin.
Den tøylesløse militarismen er en del av russisk kultur som er nedarvet fra Stalin-tiden. Sovjetregimets legitimitet før 2. verdenskrig bygget først på sosial appell fra 1917 av, og fra 1933 bygget sovjetregimet ugjenkallelig på terror.

I dagens Russland ligger overslagene over antall direkte ofre av Stalin-tiden nærmere 30 millioner, men regnemåten er problematisk uansett hvilken vei det regnes. Ofrene fra 2. verdenskrig er blant andre ikke regnet med.

Henrettet offiserene

Og Stalins hardeste kritikere klandrer ham fordi han forberedte Sovjetunionen dårlig på 2. verdenskrig. Blant annet henrettet han 70 prosent av alle stabsoffiserer (over major) mellom 1938 og 1941.

Dèt mannefallet kostet mang en ung sovjetsoldat livet da Hitler angrep. Forut for Tysklands invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941 hadde Stalin likvidert over 15.000 av landets beste offiserer.

Nikita Krustsjov avbildet fra den 20. partikongress der han fordømte Stalin i 1956.
På den 20. partikongress i 1956 fordømte partisjef Nikita Krustsjov Stalins forbrytelser i den store talen på et lukket - ja, hemmelig møte i Kreml. Persondyrkelsen av Stalin hadde vært så total at de kommunistiske lederne først tok risikoen på å gjøre innholdet i Krustsjovs tale kjent tre år senere, i 1958.

Krustsjov hadde sett nære kolleger fra Stalin-tidens lederskap selv enten bruke terror som metode i for eksempel enkle skilsmisser, eller var blitt påført slik terror. Stalins høyre hånd og arving, Vjatsjeslav Molotov, måtte finne seg i å se sin hustru deportert til Sibir – mot hans vilje.

Rystende lesning

Annerledes var det med den finske kommunistlederen Otto Kuusinen som satt i Stalins politibyrå. Han kvittet seg med sin kone Aino ved selv å få henne arrestert og sendt i arbeidsleir i Sibir mellom 1941 og 1944. Hennes memoarer ”Vi skulle alle dø” er rystende lesning om degenerert lederskap, selv under 2. verdenskrig.

Boken ”Skjebnen og livet” som russisk-jødiske Vasilij Grosman skrev ferdig tidlig på 1960-tallet, avslørte ufølsomheten og grusomheten i krigstidens sovjetbyråkrati under Josef Stalin overfor egen befolkning.

- Denne boken må bare ikke få komme ut på 300 år, sa kommunistenes sjefideolog Mikhail Suslov da han fikk lese råmanuset i 1963. Og så gav nettopp Mikhail Gorbatsjov ut akkurat den boken da glasnost-prosessen skjøt fart i 1988…

Mikhail Gorbatsjovs gamle venn , oberst Vasil Bykov, hevdet i Minsk i 1989 overfor NRK at kombinasjonen av først Stalins og senere Hitlers myrderier i Hviterussland skapte en slik årelating mellom 1937 og 1944, at det i sum gikk utover selv arve-materialet i det hviterussiske folk.

Straff som belønning

Svært mange av de store industriprosjektene i USSR skjedde ved hjelp av politiske slavearbeidere. Etter 2. verdenskrig sendte despoten Stalin alle de sovjetiske krigsfangene til Sibir etter hvert som de kom hjem fra det helvetet de hadde opplevd i Nazi-Tyskland.

Soldatene ble holdt et år i ”filtrasjonsleirer”, mens svært mange offiserer fikk ti års opphold i straffeleirer. En av dem som allerede satt i leir da, var kaptein Alekandr Solsjenitsyn. Han var straffedømt for uforsiktig kritikk av Stalin i et privat brev sendt hjem fra fronten og plukket opp av sensuren under selve krigen.

Årene i fangeleir ga Aleksandr Solsjenitsyn bakgrunnen for hans store, litterære verk ”GULag-arkipelet” og Nobelprisen i litteratur.

Nye terrorplaner

Stalins portrett på utstilling i Moskva, nå bak dokumenter om hans gjerninger.
Før Stalin døde, hadde han på tegnebrettet en ny, antisemittisk terrorbølge med utgangspunkt i den såkalte legesaken i Kreml, der fremtredende, russisk-jødiske leger allerede delvis var blitt fengslet, anklaget for å prøve å ta livet av topplederne i Stalins styre.

- Vet dere hva? Vi i Sovjetunionen klarte oss mot Hitler mer på tross av Stalin enn på grunn av hans innsats, sukket den gamle, legendariske historikeren Viktor Danilov til NRK da minneutstillingen til 50-årsdagen for Stalins død ble åpnet i det dystre riksarkivet i Moskva denne helgen.

- Stalin er død. Men minnet om hans forbrytelser lar seg ikke viske ut så lenge det finnes tenkende mennesker her som kan lese, sier krigsveteranen som ble så farlig at han ble fortiet et kvart århundre av Kreml. Fortielsen ble nødvendig fra 1963, selv 10 år etter Stalins død 5. mars 1953.



Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
10 SISTE NYHETER
5 SISTE INNENRIKS
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no