Oljeboomen står for døren i det russiske nord. Men få tegn tyder på at de russiske oljegigantene vil bruke penger på å gjenreise de nedsarvete områdene nord for polarsirkelen.
Av Russlands-korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld (Tekst & Fotos)
Kraften har gått ut av den sosialismen fra sovjet-tiden
som skulle utvikle de russiske nordområdene.
Hovedkvarteret til den russiske, privateide oljegiganten LUKOIL pranger. Men oljeselskapene overkjører totalt den lokale ledelsen i nord, fordi oljesektoren har langt mer innflytelse på regjeringen i Moskva.
Samfunnet rundt går for lut og kaldt vann. Denne bygningen ligger bare 500 meter fra Lukoils praktbygg i Narjan Mar.
”La oss verne om den polare naturen!” lyder den nesten utviskete teksten på brakkens kortvegg.
Elvebåtstasjonen med påskriften Narjàn Mar er faktisk i drift. Dette var samojedenes eller nenets-folkets hovedstad, som betyr ”Den røde byen”. Lite annet enn skiltet er rødt i dag.
Langs hele den russiske nordkysten fra grensen mot Norge til Beringstredet ligger båtvrakene etterlatt i fjæresteinene, som de også gjør det langs de store, russiske elvene.
Forsøplingen av den skjøre arktiske naturen er et nifst vitnesbyrd om det sovjet-russiske industrisamfunnet, som alltid har vært og fortsatt er nokså blottet for miljømoral, både når det gjelder naturen og menneskene som bor i den.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
