Kongsbergs pianolørdag II

Publisert 10.07.2001 11:34 - Oppdatert 10.07.2001 15:26

Cecil Taylor ved pianoet.

Godt fulgt av trommeslageren Tony Oxley spilte Cecil Taylor to økter i Smeltehytta, hver på rundt en time. Iført en slags bryterdrakt, pannebånd og sokker kastet han seg over klaviaturet, og ut kom kaskader av toner og klanger. Ingen spiller så mange toner som Cecil Taylor.

Naturlig klimaks

Jeg observerte herrene Oxly og Taylor i Kongsberg allerede tre dager før seansen. For meg virker det som om en slik fremtreden er et naturlig klimaks etter et rituelt forspill. Jeg kan tenke meg at det inneholder både elementer av meditasjon og kulinariske varianter. Når så alt dette kulminerer er det som om selve ryggmargen i jazzen står frem.

Ikke lettest tilgjengelig

Det er en overveldende opplevelse. Cecil Taylors musikk er ikke den lettest tilgjengelige, den treffer deg i mellomgulvet og lar deg ikke være likegyldig.

Smeltehytta levde opp til navnet, varmt var det! Fullt hus, i tillegg mange som kom innom og gikk igjen nesten med det samme. Det sørget for en viss ventilasjon.

To mesterpianister samme dag på Kongsberg, i hver sin ytterkant av jazzens uttrykk.