Kongsberg jazzfestival:

Litt kjedelige "verdensmestre"

Publisert 07.07.2001 09:27 - Oppdatert 09.07.2001 10:16

Wayne Shorter (foto: Tarand Klundelien).

I den lange køen foran inngangen til Kongsberghallen hadde jeg to ektepar på tur bak meg: - Jeg vet ikke hvem disse menneskene er, sa den ene mannen, men vi er jo på jazzfestival. Huff, svarte en av damene. Jeg håper det ikke er sånn pling-plong jazz. Da går jeg!

Ikke pling-plong

Pling-plong jazz ble det ikke, jeg kunne heller ikke se at omtalte turister forlot konserten. Det er grunn til å tro at de hygget seg. Det sier seg selv at vi fikk en konsert med høyt nivå, årelang rutine og total beherskelse av virkemidlene. Likevel ble det heller kjedelig.

De spilte Shorters komposisjoner, noe nytt og noe vi hadde hørt før, mange av dem var svært like i tempo og lulør og
fremførelsen var uinspirert. Det å komme inn fra heten, sette seg ned og få seg en forfriskning gjorde at mange i salen ble døsige, fra der jeg satt kunne jeg se mange "hengehoder"!

Uten konkurranse

Det går selvfølgelig ikke an å være negativ når denne kvartetten kommer på scenen, som håndverkere er de omtrent uten konkurranse. Likevel satt jeg og ventet på melodien som skulle strekke seg ut, litt 4:4 på trommene og løpende basslinjer. Kort sagt: swinge! Det var det heller dårlig med, men pianisten Danilo Perez hadde mye fikse små ting for seg og var for meg opplevelsen på den konserten.