”Factotum” er dessverre litt kjedelig og ikke så fryktelig interessant. Bent Hamer har regissert en film der det er svært vanskelig å få kontakt med figurene.

”Factotum” betyr altmuligmann. Henry Chinaski er villig til å ta hvilken som helst jobb, bare det ikke forhindrer ham fra å drikke, pule og gamble.



Vi møter ham i ulike barer, i jobbsituasjoner som alltid ender med ordene ”you’re fired” og med damer som befinner seg omtrent på samme trinn på den sosiale rangstigen som ham selv.

Sånn pågår det hele filmen igjennom.

Til slutt har verken Henry eller vi lært noe som helst. Filmen slutter akkurat slik den begynner og fortsetter.



Filmen ser godt ut. Det skal den ha. John Christian Rosenlund har filmet styggvakre bilder i Minneapolis. Matt Dillon, Lili Taylor og Marisa Tomei har mange lange tagninger å bryne seg på, som de gjør fint.

Men historien, basert på en roman av Charles Bukowski, leder tilsynelatende ingensteds. Det er kanskje poenget. Å fortelle om menneskers stillstand i rennesteinen.

Men særlig interessant er det ikke.



De som har lest Bukowskis bøker og er inne i hans univers får kanskje mer ut av filmen. Jeg stikker hodet inn i det og spør hva jeg skal med dette.

Jeg elsket den lune humoren og seige personskildringene i ”Salmer fra kjøkkenet”. Men har ingenting i mot at regissør Bent Hamer forsøker seg på annet stoff.

Noen der ute må like ”Factotum”, også. Ellers ville den nok ikke blitt invitert til et prestisjetungt sideprogram under Cannes-festivalen.

Men filmen funker ikke for denne karen. Jeg tålte ikke overgangen fra norske bønder til amerikanske alkiser.

Av Birger Vestmo, NRK P3