”I godt selskap” er en alvorlig komedie med et stort hjerte.



Den handler om høyst reele situasjoner i arbeidslivet, kombinert med en rørende skildring av en middelaldrende manns kamp for familien og en ung manns søken etter kjærlighet og respekt.

Dennis Quaid spiller den 51 år gamle reklamesjefen Dan Foreman som plutselig blir degradert og får en 26-åring som sjef.



Carter Duryea er instruert til å senke kostnader og øke fortjenesten.

Foreman har ikke råd til å miste jobben med ei datter på universitet og gravid kone i heimen og må bare godta den nye situasjonen.

Men når hans nye sjef forelsker seg i datteren hans, er det lite som tyder på at Dan blir en glad mann.



Dette høres ut som en beinhard business-historie, men det er egentlig et rørende portrett av to menn på hver sin kant av livet.

Carter er en ung japp som har oppnådd suksess uten å ha fortjent det. Men han har ikke noe annet liv enn jobben.

Han lar seg misunne av Dans idylliske familieliv og ønsker mer enn noe å være en del av det.



Dan på sin side har alt han ønsker i familien, men har ikke råd til å miste jobben. Som 51-åring er det vanskelig å få ny jobb på samme lønnsnivå.

Filmen er veldig god når den skildrer den grådige kulturen som hersker i mange selskaper, hvor kortsiktig fortjeneste har blitt viktigere enn alt annet.



Men regissør og manusforfatter Paul Weitz gir oss også gode menneskeskildringer gjennom Dennis Quaid og Topher Grace i gode roller.

Noe av historien er nok rimelig usannsynlig, men menneskene virker ekte.

Og det er det viktigste.

Av Birger Vestmo, NRK P3