Filmen ”Private” forsøker likevel å gi et innblikk i konflikten mellom palestinere og israelere og lykkes et stykke på vei med å skape interesse og engasjement.

Men nyhetsimmuniteten slår inn, her også.

En palestinsk familie blir invadert av israelske soldater. De okkuperer andre-etasjen i huset, mens familien må oppholde seg på stua i første.

Far i huset nekter å forlate hjemmet og inntar en pasifistisk holdning, noe som opprører hans eldste barn.

De skjønner ikke hvorfor faren ikke gjør motstand.

Situasjonen blir mer og mer uholdbar og noe alvorlig
kommer til å skje snart om soldatene ikke forsvinner.

Filmen bygger opp en viss nerve og spenning, selv om den forsvinner omtrent halvveis, når situasjonen på en måte har normalisert seg.



En håndgranat på avveie og en datters spionering fra et klesskap er elementer som en annen filmskaper kanskje kunne ha skapt mer spenning av, men regissør Saverio Costanzo har valgt å holde en realitisk linje når det gjelder handlinger og utfall.

”Private” er filmet med DV-kamera og gir oss stygge og mørke bilder som gir en realitisk følelse. Vi føler at det vi ser virkelig skjer.



Det er ikke vanskelig å se hvor filmen står politisk, selv om den også gir de israelske soldatene menneskelige ansikt, tanker og følelser.

”Private” forsøker å fortelle hvordan både israelere og palestinere har gjort seg selv maktesløse i den fastlåste konflikten.



Men jeg er redd jeg fremdeles er immun. Filmen gjør ikke det inntrykket på meg som jeg føler jeg burde hatt.

Kanskje er det filmens feil. Kanskje er det min. Sånn er det bare. Jeg får slutte å lese nyheter.

Av Birger Vestmo, NRK P3