Det er en til tider underholdende thriller med noen gode skuespillere, men den når ikke sitt potensielle spenningsnivå og har flere dumme detaljer som irriterer.



FN-tolken Silvia Broome (Nicole Kidman) overhører en samtale. Noen planlegger å drepe Matubus president når han kommer til FN for å tale.

Silvia oppdages og hennes liv er nå i fare.

FBI-agent Tobin Keller (Sean Penn) blir satt på saken, og han oppdager gradvis at saken er mer komplisert enn først antatt, og at kvinnen han skal beskytte har hemmeligheter som kan knytte henne til det planlagte drapet.



Historien skal taes med en klype salt. Eller fem. Her foregår det nemlig mye rart.

For det første: Er det tenkelig at noen velger å diskutere drapsplaner i FNs største sal, som er full av mikrofoner?

For det andre: Er det tenkelig at en FBI-agent som nettopp har mistet kona si blir satt på en såpass viktig sak?



For det tredje: Er det sannsynlig at et viktig vitne får fortsette å vandre rundt i stedet for å bli sikret mot drapsforsøk?

For det fjerde: Er det så smart at hun blir overvåket av kun en person på nattestid?

For det femte: Er det troverdig at hun stiller på jobb dagen etter å nesten ha blitt drept i en svært dramatisk hendelse?



Svaret på alle fem spørsmål er et rungende NEI!

Når hele historien avhenger av disse dumme detaljene, blir jeg irritert.

Nicole Kidman er stadig like tynn og blek og får ikke helt grepet på rollefiguren Silvia Broome. Sean Penn blir heller ikke satt på de største utfordringene som Tobin Keller.



Men begge er såpass drevne at de aldri blir direkte uinteressante å se på.

Regissør Sydney Pollack er også en dreven mann, men han kan mye bedre enn dette.

Han skal likevel ha klapp på skulderen for å få lov til å filme i FN-forsamlingen. Det gir ”Tolken” en autensitet som den jammen behøver.

Av Birger Vestmo, NRK P3