Av Arne Kristian Gansmo.

Mange artister drømmer om å slå gjennom i utlandet, enten det er England, USA eller Tyskland. Men hvordan skal det gjøres? Hva skal til for å lykkes? By:Larm hadde satt sammen et spennende kobbel av suksesser og fiaskoer i panelet:

Kjell «Kjaperud» Asperud var stor på 60-tallet med popgruppa Titanic. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.

Ronni Le Tekrø (TNT) og Kjell ”Kjaperud” Asperud (Titanic) har opplevd massehysteri og megakonserter i utlandet.

Tarjei Van Ravens (Babel Fish) vet hvordan det er å mislykkes med en fet platekontrakt i lomma.

Bugge Wesseltoft (Jazzland) har bygd seg opp en lojal publikumsbase i Europa.

Torfinn „Toffen“ Andersen (Rec90) distribuerer indie-artister via andre lands indie-selskaper.

Ronni Le Tekrø har TNT-groupies etter seg når han er i Japan den dag i dag. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.

Erlend Mokkelbost (JR Ewing, Kill) er i ferd med å bygge seg opp som artist i utlandet gjennom lavbudsjett-turnéer.

Ukjente idoler

Kjell «Kjaperud» Asperud var en av Norges aller første eksportartikler innen popen. På 1960-tallet hadde Titanic stor suksess i land som Danmark, Sverige og Frankrike.

- Titanic spilte mye mer ute enn hjemme. Vi ble spilt ofte på Radio

Tarjei Van Ravens i Babel Fish floppet etter å ha fått en storkontrakt ed Antaltic Records. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.

Luxemburg. Kom du på fjernsyn var lykken gjort. Etter en opptreden på fransk fjernsyn i beste sendetid solgte vi 600 – 700.000 singler uka etter.

Klær skaper folk

Asperud mener Titanic slo gjennom fordi de hadde god musikk, og fordi de var bevisste på klær og stil.

- Folk som så oss på gata skulle spørre seg hvem vi var. På 1980-tallet så jeg en gjeng på Carls Johans gate i Oslo som også var bevisst i klesveien. De ble senere kjent som a-ha.

Asperuds store feil var å signere fra

Bugge Wesseltoft lagde eget plateselskap for å jobbe med artistkarrieren. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.

seg copyright-rettighetene. I dag mottar de bare 0,3% av salgsinntektene fra et platesalg som fortsatt er på flere hundre tusen i året.

- Rock er eventyr

TNT-gitarist Ronni Le Tekrø fikk oppleve den forrige storhetstida til tungrocken. Etter lang tids øving bestemte bandet seg for å reise til USA. De skipet over bandriggen, og dro på lykke og fromme til New York. Etter én uke fikk de napp, en platekontrakt med et amerikansk selskap. Over natta fikk de til en turné på Østkysten med 20 konserter.

Torfinn Andersen i Rec90 sender berggensartister ut i verden gjennom et nett av indie-kontakter. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.

- Det er det rock handler om; det store eventyret. Tungrockerne er ikke avhengig av å få drahjelp av media. Gode band spres via ryktebørsen, fortalte TNT-stjernen.

- Artister skal ikke være smarte forretningsførere, men ha med seg flinke bakfolk som du stoler på. Rockegitarist og revisor høre ikke så kult ut.

Big in Japan

TNT ble ikke store i USA, men slo gjennom i Skandinavia og i Japan. Hvor stor TNT var, og er i Japan ga Ronni selv et eksempel på.

Erlend Mokkelbost i JR Ewing og Kill sover der det passer seg når han er på turné. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.

- Nå spiller jeg mest smal og eksperimentell musikk. Fremdeles opplever jeg å ha 200 groupies utenfor hotellet når jeg skal overnatte i Japan. Men nå handler det om å få seg en god natts søvn.

- Burde flyttet til USA

Tarjei Van Ravens i Babel Fish fikk også smake rockeeventyret. De fikk en kontrakt med Atlantic, og fikk tilbud om å flytte til USA for å satse på karrieren.

- Vi burde nok ha flyttet. Men hensynet til familie gjorde at vi satset på å jobbe fra Norge. Det førte oss lenger ned på prioriteringslista. Vi traff ikke de riktige folkene i bransjefester på Manhattan. Vi ble et dyrt band fordi vi alltid måtte pendle over til USA for å jobbe med plateselskapfolkene, forteller Tarjei Van Ravens.

Ikke tjent ei krone

Etter hvert merket bandet at Atlantic ble mer kjølig innstilt. De ble aldri gitt ut i USA, selv om enkelte Atlantic-avdelinger gjorde stor suksess med dem. Babel Fish er f. eks. store i Spania, Malaysia og Singapore. Til slutt sa de opp avtalen. Atlantic har ennå ikke tjent inn utgiftene de hadde på Babel Fish. Ravens er ikke bitter på plateselskapet.

- Plateselskapene må tjene penger på det de gjør. Alt de gjør styres av dette. Men selv om det ble en fiasko, så var det en fiasko jeg aldri ville vært foruten. Med fine hoteller, eksklusive restauranter og limo-service.

Langsiktig jobbing

Bugge Wesseltoft har en helt annen opplevelse enn Ronni Le Tekrø. De tre første årene tapte jeg penger på å turnere i Europa.

- Vi spilte inn nok til at jeg kunne betale bandet, men jeg måtte betale reiseutgiftene av egen lomme.

Men det er ikke lenger noe problem. Nå tjener han nok til å leve av på spillejobbene sine. Bugge Wesseltoft har et lojalt og voksende publikum i Europa.

Eget plateselskap

Bugge kom fram til at han måtte lage seg sitt eget plateselskap for å ha kontroll med karrieren.

- Og da jeg satt der med et plateselskap, så måtte jeg jo gi ut andre plater enn mine egne. Så da ringte jeg venner og kolleger.

I dag har Jazzland artister som Wibutee, Mari Boine, Sidsel Endresen og Jon Eberson, for å nevne noen.

Indieaneren

En som har holdt seg helt utenfor de store selskapene er Torfinn „Toffen“ Andersen i selskapet sitt, Rec90. Fra sin base i Bergen loser han artister fra hjembyen ut i verden via et nettverk av små og mellomstore indieselskaper.

- Vi kan selge en plate til så å si hele verden via lisensavtaler eller distribusjonsavtaler til folk som meg, sier Torfinn Andersen, og tenker på idealistiske bakmenn som i tillegg klarer å tjene litt penger på idealismen sin.

- Har du kontrakt med en norskavdeling i et stort selskap er du nødt til å samarbeide med dette selskapets datterselskaper i hvert land du vil inn i. Vi kan velge helt fritt ut fra hvem vi synes det er kult å arbeide med.

Sover på gulvet

Erlend Mokkelbost i banda JR Ewing og Kill er ennå i startfasen i sin karriere. Men likevel har han rukket å få med seg 190 konserter ute i Europa.

- På de 190 konsertene har vi bodd på hotell fire netter. Ellers sover vi på golvet hos folk i miljøet. Vi tjener ikke penger på å spille. Vi er glade bare vi har noen å spille for.

Til slutt sender Erlend Mokkelbost en advarsel til alle håpefulle artistspirer som tror det er nok å øve hardt i øvingslokalet og så gi ut en demo, så skal resten ordne seg.

- Skal du lykkes som artist må du jobbe hardt med karrieren din. Norske artister har ikke arbeidsmoral.

Kanskje fikk vi en oppskrift likevel?