Amazonas brenner
Hva skjer?
Antall skogbranner i Brasil nærmer seg 75.000 og røyken kan sees fra verdensrommet. Hvor store områder brenner, hvor farlig er det og kan regnskogen forsvinne?
Hvor store områder av Amazonas brenner?
I motsetning til brannene som i sommer har herjet i Alaska, Canada og Sibir, omfatter hver enkelt brann et lite område. Med et så høyt antall branner blir det likevel et stort område til sammen.
Regnskogen i Amazonas er på rundt 5,5 millioner kvadratkilometer, hvor 60% av arealet ligger i Brasil og 10% i Colombia. Regnskogen er også en del av Peru, Venezuela, Ecuador, Bolivia, Guyana, Surinam og Fransk Guyana.
Ifølge Terrence McCoy i Washington Post har 18.627 km² brent opp i Brasil så langt i år. I tillegg kommer rundt 4450 km² i Bolivia, melder Reuters.
Totalt blir det i overkant av 23.000 km² – et område nesten på størrelse med Oppland fylke – eller drøyt 0,4 prosent av det totale regnskog-arealet.
Hvordan har brannene startet?
Regnskogen i Amazonas er langt fuktigere enn skogene som har brent på den nordlige halvkule i sommer. De blir dermed sjeldent antent av lynnedslag eller lignende.
Samtidig har menneskeskapt global oppvarming ført til at temperaturen i regnskogen har økt med 0,6 prosent i løpet av drøyt 40 år. Det har gjort skogen tørrere og gjør at den lettere brenner når den blir tent på.
– Det overveldende flertallet av brannene er tent på av mennesker, sier Christian Poirier i Amazon Watch til CNN.
Farmere og ranchere setter fyr på skogen for å bruke områdene til kvegfarmere eller å dyrke soya.
Kan regnskogen forsvinne?
Siden 1970-tallet har rundt 800.000 km² regnskog forsvunnet i Brasil. Det utgjør rundt 20 prosent, eller et område på størrelse med Tyrkia.
I tillegg til at mange frykter at regnskogen i Amazonas blir brent opp eller hugget ned, er det en frykt for at den kan forsvinne av seg selv.
Fordi regnskogen dekker et enormt område skaper skogen selv mye av regnet som faller der.
Skogen «svetter» i varmen og dette faller deretter ned som nedbør. I tillegg til å føre til nedbør, bidrar «svetten» også til å holde temperaturen i regnskogen nede.
Som verdens største regnskog har Amazonas et økosystem som bidrar til sin egen overlevelse.
Flere studier, blant annet en publisert i PNAS i 2016, har beregnet at det finnes et punkt der denne effekten kan forsvinne.
Beregningene viser at hvis 20 til 40 prosent av skogen blir borte, vil veldig lite av det gjenstående få nok regn til å overleve.
Frykten er derfor at resten av regnskogen vil bli til savanne i løpet av noen tiår dersom man når «tippepunktet».
Satellittbilde av regnskogen i Amazonas i fra 1975 (til venstre) og 2012.
Hvorfor er regnskogen så viktig?
Regnskogen i Amazonas blir ofte omtalt som «verdens lunger». Vegetasjonen suger til seg CO₂ og skiller ut oksygen, selv om regnskogen i sum ikke produserer særlig mer oksygen enn den forbruker.
Rundt ti prosent av alle kjente arter finnes bare i regnskogen.
I tillegg er planter fra Amazonas viktige i moderne medisin. En fjerdedel av vestlige medisinske produkter er basert på ingredienser som opprinnelig kommer fra regnskogen i Amazonas.
Kan vi slukke brannene?
Amazonas er et enormt område, over ti ganger så stort som Spania, men med veldig lite infrastruktur som veier eller jernbane.
Det gjør det vanskelig å oppdage brannene, og å få frem slukkeutstyr tidsnok til å bekjempe brannene.
Samtidig er det snakk om titusener av små branner, som ikke enkeltvis gjør så stor skade. Det er mengden branner som er det store problemet, og her er tallet nær doblet fra i fjor.
De fleste eksperter er enige om at måten å bekjempe brannene er å hindre at de blir startet. Problemet er at siden Bolsonaro ble president i Brasil ved nyttårsskiftet, har regjeringen slått en strek over en rekke miljøvernlover.