Ekspertene frykter at det snart er for sent å redde Amazonas

Det uvanlige er ikke at det brenner i Amazonas. Det uvanlige i år er at det er så mange branner. Siden tellingen startet i 2013, har det aldri blitt registrert så mange branner som årets 72.000 til nå.

– Det vi ser nå, tror vi skyldes at flere tar seg til rette i skogen fordi de ikke tror de vil bli straffeforfulgt under den nye presidenten, sier generalsekretær Øyvind Eggen i Regnskogfondet til NRK.

Under valgkampen lovet president Jair Bolsonaro, som ble tatt i ed ved årsskifte, at han ville ha mer næringsutvikling i Amazonas.

Vippepunkt

Romfartsmyndighetene Inpe, som bruker satellitter til å overvåke regnskogen, opplyser at avskogingen øker kraftig. I juni var den opp 88 prosent. Konsekvensen er at det i snitt forsvinner én fotballbane regnskog i minuttet.

Forskere snakker om at regnskogen vil nå et vippepunkt: derfra vil avskogingen fortsette av seg selv, uavhengig av hva menneskene gjør.

– Amazonas har dette vippepunktet fordi skogen genererer halvparten av sitt eget regn, sier økologiprofessor Thomas Lovejoy ved George Mason-universitetet til National Geographic.

Derfor vil skogen på et tidspunkt ikke lenger produsere nok regn til at den kan overleve.

– Skogen vil tørke ut og bli en slags savanne, sier Eggen.

• Les også: Brasils president anklager Norge for blodige hvaldrap

Skal etterforske

Det er ikke klart nøyaktig hva som har forårsaket de mange brannene. 2019 har ikke vært et spesielt tørt år. Derfor peker både eksperter og miljøvernere på den økte avskogingen.

Brasilianske påtalemyndigheter melder torsdag at de skal etterforske både brannene og avskogingen.

Mange bønder starter branner fordi det er en rask og billig må rydde skog på. Først hugges de trærne som kan selges. Så brennes resten. Men mange av brannen kommer ut av kontroll. Bøndene starter de ulovlige brannene for å rydde plass til hovedsakelig storfedrift eller soyabønneåkre.

Frykter klimakonsekvensene

Amazonasregnskogen står for omtrent en firedel av CO₂-opptaket til verdens skoger, der fotosyntesen omdanner CO₂ til oksygen. Men endringer i værmønstre og avskogingen bidrar til å svekke regnskogens evne til å ta opp klimagassen, skriver The Washington Post.

– Dersom Amazonas forsvinner, vil det tilsvare 140 år med menneskeskapte klimautslipp. Naturen i skogen vil gå tapt for alltid. Mange mennesker som er avhengige av naturen, vil miste sitt livsgrunnlag, sier Eggen i Regnskogfondet.

• Les korrespondentbrevet fra NRKs mann i Brasil: Skjebnetid for urfolk og miljø